På to hjul mot sør

Dag 30: Kvinesdal - Lindesnes - 60 km

2009-06-28T19:23:00.015+02:00

Kvinesdal

Gamle E39 over Lyngdalsheiene - Autostrada for
en syklist søndag formiddag!

Statens Oljeselskap har holdt meg med kaffe

Lindesnes 28. juni kl. 14.30.

2930 kilometer

Le Tour de France? Oui, je suis prepare.... pour regarde
dans le television!

Velkomstkomité

Etter å ha holdt mygg og knott med mat noen nattetimer på den nedlagte søppelfyllinga i Kvinesdal, våknet vi søndag og stilte hodene inn på : "opp og ned, varmt, men vi kommer frem". Vi startet rolig på gamle E39 og stigningene oppover mot Lyngdalsheiene. Selvfølgelig kom vi til en campingplass ca. 300 meter etter at vi hadde begynt å sykle....Trestjerners, alle fasiliteter og forkynning på kjøpet (Sarons Dal). Bakkene opp til Lyngdalsgheiene ? Pøh, ikke noe problem. På toppen kunne vi cruise avgårde midt i veibanen på et søndagsstille og lite trafikert strekk. Fin sykkelopplevelse i dag også gitt ! God betaling for svettedråpene når det begynte å helle nedover, og milene til Lyngdal gikk som en røyk. Men det var varmt ! I Lyngdal ville jeg stanse på Statoil og kose meg litt, mens Rasmus hadde lyst til å forte seg videre. Men nei, her skal det ikke fortes, far skal ha kaffe, pølse i brød og en energisk drikke. Dessuten en prat med en interessert Lyngdøl som ville høre nærmere om turen og forklare veien videre.

Strekket fra Lyngdal over til Spangereid (20 km, hvor de siste 12 km ut til fyret begynner) var litt mindre pøh, men det gikk det også. Muligens de bratteste opp / ned bakkene på hele turen. Jeg synes litt synd på Rasmus som måtte slite med de, men han er tøff og tok det med et smil. Det ble gitt disp til å sykle uten hjelm oppover, og på toppen stilte jeg det ukorrekte spørsmålet: "Rolig nedover uten hjelm, eller villmann med hjelm ?" Det ble en kombinasjon...

Og så var det flatene ut mot fyret da. Jeg kjente at pedalene gikk saktere rundt. Rasmus derimot nappet litt i og forsvant avgårde. Hva er dette, tenkte jeg ? Vil du ikke komme frem, eller bare nyter du følelsen ?

Men Lindesnes dukket opp, Rasmus ventet bak en sving , og sammen kunne vi trille inn til fyret, mor og far var velkomstkomite med kaker og greier og alt var stor stas. Obligatorisk fotografering og prat med fyrvokteren som har en egen nettside (http://www.lindesnesfyr.no/?page=301&menu=55&id=759) om Nordkappere som ankommer. Og jeg tenkte; Lindesnes er egentlig bare enda en fin plass i Norge. Fyret har nok i seg selv ikke vært målet for turen, men mer et påskudd for å få oppleve 30 fine dager på tur.

Takk til Anne Gro, Hanna og Rasmus for at jeg fikk gjennomføre denne egotrippen, og enda engang til Hanna (17) som er så søt og som har vært web-redaktør. Overført bilder fra mms og redigert mine mer eller mindre slurvete innlegg sendt fra både her og der.

God sommer til dere som har fulgt med, og takk for hilsner, nå må jeg rekke toget til jobben....

Dag 29: Egersund - Kvinesdal - 105 km

2009-06-28T00:10:00.008+02:00

Tunge moter etter Egersund...

..og her går veien!

En helt annen type sykling i dag. Mer oppreven og kupert natur. Men absolutt flott, og alle oppoverbakker ender med nedoverbakke. På denne turen har mitt mantra når en motbakke kommer vært; "det må bare gjøres", for det må det. Jøssingfjorden og husene under Helleren var spennende. På den spesielle plassen bodde det faktisk folk helt til 1920, beskyttet av overhengende fjell. Kjell Aukrusts Mysil Bergsprekkmoen, fritenker og aldri deltager i arbeidslivet, ble født der under et steinsprang i 1918. Vi kjempet oss videre i varmen og passerte åna sira og dalstroka innafor. Og så; inn i Vest Agder, min siste fylkeskryssing. I Flekkefjord tok vi bursdagsmiddagen til Rasmus. Han har selvfølgelig ikke unnlatt å påpeke at det er hans dag i dag, og ulike modeller for kompensasjon for slitet har vært lansert. Og det rare er at alle ender opp i pengebeløp. Dagens siste strekk gikk inn til Kvinesdal, hvor alle campingplassene på kartet var nedlagt. Så nå ligger vi på en søppelplass, men den er heldigvis nedlagt. R har vært et supert følge i dag. Positiv og inspirerende å være sammen med, og en skøyer også.

Hot hot hot!

Og han kjører meg hardt, var bare såvidt jeg fikk ta en pause for et bad når det kokte over i plasthatten. Og det har resultert i at det nå står igjen ca 60 km av turen. Det skal vi klare i morgen, Lyngdalsstigningene spiser vi lett til frokost!

Inn i turens siste fylke! Thumbs up.

Dag 28: Stavanger - Egersund - 107 km

2009-06-27T00:00:00.011+02:00

Også i Stavanger fikk jeg en god mottagelse, slik jeg har fått hele veien nedover kysten. Jeg har vært litt snau med omtale av vertskapet, så for ordens skyld. Min bror Håvard og kona Elisabeth bor i Bergen, og i Stavanger bor svoger Mikkel med sin Christiane. Og i Molde, Lars og Randi som jeg ble kjent med de årene jeg bodde i byen. Topp folk alle i hop. Og med alle godsakene jeg er blitt servert nedover er jeg nå oppe i match vekt igjen, og vel så det.

Stavanger er en utrolig fin by, og jeg valgte å ta en hel fridag for første gang på hele turen. Koselig å rusle rundt sammen med Rasmus og nevø Emil. Fikk ordnet litt praktiske ting (sykkelen er friskemeldt). Det var masse aktivitet i byen, bl.a. vollyballmesterskap. Varmt og fint - skikkelig sommerferiestemning. Så mye som jeg har oppholdt meg i grisgrendte strøk de siste ukene ble det nesten litt for mye oppstyr. Men jeg synes sandvollyball for kvinner er en fin idrett, så det ble til at vi hang litt rundt den stadionen.

Norge har en rikholdig meny av både natur og vær, og dagens rett var: paddeflatt, varmen stilt på between warm and hot. Skulle nesten ikke tro dette var samme restauranten som jeg spiste på for noen uker siden. Jeg gledet meg til å tråkke rolig ut av Stavanger og trille i bedagelig tempo over Jæren, mens jeg skulle småprate med Rasmus om alt som har skjedd både han & meg de siste ukene. Rasmus blir 14 nå når dette skrives (HURRA!), og er en skikkelig fin type synes jeg. Men, det er noe med gutter i 14 års alderen. Her skulle det ikke være noe small-talk nei, inn med ørepluggene og på med musikk/radio. Hver gang jeg spurte om noe eller kommenterte noe kom det et HÆ ? eller AGAIN ? Etter en stund kom det: Hvis du har noe veldig viktig å si fatter, kan du bare ta to fingre i været, da drar jeg ut ørepluggene ! Greit, greit. Men gutten var blid og fornøyd, det er det viktigste.

Jeg har nå inntatt rollen som hjelperytter, vannlanger, vindskygge osv. Målet for disse dagene er først og fremst at R skal få en positiv opplevelse av å sykle på tur, så om vi kommer til Lindesnes søndag el. mandag el. tirsdag spiller ingen rolle. Men, gutten har vært heit på grøten gitt, så det ble noen mil i dag.

Kul gutt på Norges lengste strand, Orrestranda

Men, altså - dette er en reiseblogg: Planen var å følge Nordsjøveien sørover, og etter litt plunder og heft ut fra Stavanger var vi på rett spor. Vi sløret avgårde i en varm vind fra øst, og det kostet nesten ikke en kalori og ta seg fremover, flere steder lå vi helt tett i vankanten ut mot Nordsjøen. Jeg har rundet Jærens rev med seilbåt, og nå hadde jeg nesten følelsen av å runde samme sted på sykkel. Faktisk gikk veien slik at vi i timevis holdt følge med et par seilbåter på vei sørover. Stilige kulisser for sykling.

Nordsjøveien er ikke lagt korteste vei sørover, men den fineste & minst trafikerte. Vi syklet derfor endel avsittere fra asfalten på grus ned til og langs sjøen. Gjennom gårdstun, bartrelunder, eng og mark. Den varme lufta og luktene ga rene sydenstemningen. Og vannet går unna, tror jeg drikker dobbelt så mye vann og forlater det halvparten så ofte nå i forhold til i nord. Forresten så valgte jeg nok en gang å passere et museum i stillhet; denne gangen Norsk Telemuseum tror jeg det het. Jeg fikk et bilde av at man der kunne beskue latterlig gamle og utidsmessige Nokia mobfoner fra 2007, og det fanget ikke min interesse.

Inn mot Egersund fulgte Nordsjøveien det som viste seg å være den gamle Vestlandske Hovedvei (skyssveien mellom Sørlandet og Vestlandet). Syklingsmessig var det ikke optimalt, plutselig var vi kommet fra flate Jæren til mer knudrete sørlands-lignende terreng. Og opptatt av kurvatur, stigningsforhold og plassering i terreng var man ikke så opptatt av i gamle dager; det skulle gås rett på, hvilket gir bratt opp / bratt ned i denne type terreng. Alle som har løpt orientering vet at det ikke nødvendigvis er raskeste løsning på veivalget fra A til B.

Nå begynner det å ligne på den
bløde kyststribe

Men, veien var litt interessant likevel. Det var skiltet med historier underveis, om smått og stort. Der det ikke var noe å fortelle, hadde man likevel valgt å sette opp skilt som f.eks. "Her stod det et gammelt hus, det ble så fullt av lopper at det måtte rives". Eller; "Grosserar Ludvik Helland var en av de første som hadde bil i Rogaland. En gang hadde han store problemer med å komme over denne bakketoppen. Han prøvde og prøvde, og det ble både røyk og et svare leven. Historia sier at Alette Hegrastad som bodde her, lurte på om det var dommedag som var kommet. Dette var omkring 1915". Dette med dommedag kom altså i dag opp for andre gang i Rogaland. Tilfeldig ? Jeg har gjort meg noen tanker rundt dette med dommedag, ikke minst etter at Steinar Lem kastet inn noen brannfakler om temaet nylig. Men det faller fullstendig utenfor rammene for denne lettbeinte reisebloggen, så det får ligge.

Forsyn deg med
friske grønnsaker,
legg penger i kassa!

Avsluttende om Vestlandske Hovedvei og infoen der; I Gulatingslova fra 950 stod det at "vegen skal liggje der han alltid har lege", og dessuten skal han "vere like brei som eit spyd". Var ikke behov for mange ansatte i Statens Vegvesen på den tida. I dag skal imidlertid veiene være like brede som Andreas Thorkildsen kaster spydet sitt, og den skal ihvertfall ikke ligge der det har gått vei før.

Inn mot Egersund passerte vi nok et museum, denne gangen Feyance-museet. Egil Magne, som jobber noen dager i uka i Egersund, hadde ringt på morgenen og invitert oss innom. Vi kom fram, og kunne kaste oss i et herlig badevann av typen fersk. Så var det ut på italiensk restaurant for påfyll, og en sightseeing i Egersund. Nok en trivelig by, med mye interessant historie når den blir formidlet av en lokalkjent. Feyance ? Alle vet vel at det er stentøy ? Det var stor produksjon og mange arbeidsplasser i dette området før, og er fortsatt endel. Jasså, dere kjente ikke Feyance-ordet ?

Nå legger vi oss på terassen for å sove i den varme sommernatta.

Dag 27: Fridag i Stavanger

2009-06-25T08:55:00.021+02:00

Yrende liv i Stavanger i dag

Det fine med en tur som dette er at alle de rammene og forventningene som vi alle omgis med i dagliglivet, for en stund ikke gjelder. Det å våkne å stå helt fritt til å legge opp dagen akkurat som jeg måtte ønske er et stort privilegium. Også det å ikke helt vite hva dagen kommer til å inneholde er også inspirerende og gir en følelse av å ha "hoppet av" hverdagslivet for en kort periode. Nå trives jeg med hverdagene også jeg, men litt forfriskende oppleves det altså.

Knut og jeg

Det er hyggelig å sykle flere sammen, men det har overrasket meg hvor fint det har vært å sykle alene også. Jeg kommer lettere i kontakt med folk da, og jeg er litt mer skjerpa på alt fra veivalg til hvor jeg skal overnatte osv.

Om hverandre får jeg reaksjoner på at jeg enten er helt sprø, eller at det jeg gjør imponerer. Først og fremst vil jeg si at dette er en tur mange gjør, så det er absolutt ikke ekstraordinært. Selv føler jeg at i den grad noe er imponerende, er det at jeg faktisk tok en beslutning om å gjøre turen, og klarte å legge til rette for det, ved hjelp av en snill kone, grei arbeidsgiver osv. Utover det opplever jeg først og fremst at jeg er veldig heldig og priviligert som har drive, helse og lyst til å gjennomføre.

Når det er sagt; dette er selvsagt ikke for pingler.

I bunnen...

Og på toppen...

Lars Monsen wannabe - bare hundeskrekk,

astma og dragning mot tettbygde strøk og

Statoilstasjoner skiller. Eller mao, bare

sjegget felles...

Det er meg det!

Dag 26: Sveio - Stavanger - 97 km

2009-06-24T22:25:00.015+02:00

I solidaritet med arbeidere i alle land som ikke har vett nok til å være ute å sykle disse fine sommerdagene, stod jeg relativt tidlig opp i dag for å sykle de 25 kilometrene inn til Haugesund, for om mulig finne en sykkelkyndig som kunne stille en diagnose på bakhjulet mitt. Underveis fikk jeg et innfall om å ta en avstikker til Ryvarden fyr og ta frokosten der (ligger rett innenfor Sletta, der hurtigbåten gikk på Bloksen for noen år siden)(...og Vamp har spilt inn plate der). Det var imidlertid litt innviklativt å finne fram, så jeg fortsatte til Haugesund. Ingen særlig hjelp å få, så jeg tok en rolig frokost på torget foran det litt uvanlige rådhuset, stort og rosa. Faktisk ganske flott. Jeg har kommet sjøveien til Haugesund før og ikke sett så mye av byen, men jeg må si det virker som en ganske fin by egentlig.

Frokost i Haugesund

Nok en av mange brokryssinger på turen, over Karmøysundet til ..... riktig Karmøy. Jeg har ikke vært klar over at det er så mange måter å bygge bru på. Lurer på hvilken som er den tryggeste.

På Avaldsnes var jeg innom og så på Olavskirken og ruinene etter Harald Hårfagres(Big Sexy Hair, Tore) kongssete. Særlig kirken var flott. Et sagn sier at hvis bautasteinene som står inntil kirken kommer i berøring med selve bygget, ja da kommer dommedag. Prestene skal ha forhindret dette ved å hogge toppen av bautesteinene etterhvert som de nærmet seg veggen. Løsningsorienterte, tok saken i egne hender.

Ellers var det strøken sykling utover Karmøy. Sykkelrute 1 (Nordsjøveien) er merket rett som det er, og når traseen er flat, vinden i ryggen og sola skinner, ja da kan man ikke klage. Jeg må innrømme at dekket på sykkelveiene stort sett er ganske ujevnt, og at det frister å legge seg i vegbanen. Men i dag hadde jeg god tid, skulle bare til Skudeneshavn, så jeg fant meg i å humpe rolig avgårde (og så kunne jeg droppe hjelmen i varmen). En nytelse å sykle i det fine sommerværet, og all natur har sin sjarm. Steingjerdene og de gamle grunnmurene som står igjen, grønt beitelandskap og Nordsjøen i vest er bra kulisser for transport sørover.

Jeg stusset på en enslig vindmølle et godt stykke ut i havet, trodde vi her i landet bare hadde vindmøller på land ? Forklaringen fikk jeg av svoger; et prøveprosjekt med første flytende vindmølle, nettopp utplassert. Ellers har Karmøy noen usannsynlig fine sandstrender. Helt på høyden med de beste i utlandet på dager som dette. Men en ting skjønner jeg ikke, hvordan kan så mange være så brune på den første soldagen ?

Skuddneshavn er verdt et besøk!

Skudeneshavn er en perle. Den gamle bebyggelsen er minst like fin som på sørlandskysten. Trange smug, små hvite trehus som ligger tett i tett, og veldig fint bevart. Jeg hadde noen timer til overs før ferga gikk, og fant en fin strand for mat og avslapning. Våget meg til og med på et bad i sjøen, og så et til. Fikk ikke direkte krampe, så det må ha vært noe over ti grader. Kunne til min tilfredshet konstatere at jeg på bein og armer hadde skiller, der det var en markert rødfarge nedenfor og tilsvarende hvit farge ovenfor. OK at folk ser jeg er syklist, og ikke bare en eller annen forfengelig jålebukk som ligger på stranda for å ta seg ut.

Nei takk, det går greit uten...

Dagens veibilde, ser det ok ut?

Dag 25: Bergen - Sveio - 123 km

2009-06-23T23:58:00.009+02:00

Bryggen i Bergen

Etter et hyggelig familiebesøk var det både fint og rart å trille gjennom Bergen sentrum på sykkel og vite at jeg hadde kommet meg hele veien fra Nordkapp for egen maskin. Veien ut av byen hadde brodern forklart nøye, så det gikk veldig greit, med unntak av at jeg plutselig stod på Trollhaugen og hadde kjørt meg litt fast. Jeg fikk en punktering og en girwire som røyk, og en masse annet plunder og heft med utstyret som jeg ikke skal kjede dere med. Men jeg var ikke avgårde før kl 15. Greie sykkelforhold ut til Os, der jeg tok en av de helt nye fergene som går på gass over til Fitjar. Vestsiden av Fitjar og Stord var fin sykling i varm ettermiddagssol. Det var nå oppstått en ulyd i bakhjulet som bekymret meg litt, kan virke som et lager har gått. Bestemte meg under tvil for å fortsette, i håp om at alt holder til Haugesund. Derfor fortsatte jeg over de imponerende bruene til Bømlo og syklet helt syd i kommunen og rakk siste ferge kl 22 til Sveio såvidt det var. Så nå ligger jeg i telt 25 km nord for Haugesund. Knotten holdt på å spise meg opp her, så teltingen gikk fort. Idiotisk plass jeg har funnet, helt inntil veien, men jeg orket ikke lete lenger. Alt i alt en fin og sommerlig sykkeldag her på vestlandet, men de tekniske problemene er distraherende. Turen videre til Stavanger går over Karmøy, og i oljebyen har jeg enda et onkelbarn som jeg gleder meg til å besøke. Og så kommer guttungen dit for å være med far på turen videre til Lindesnes, som nå ikke virker langt unna. Stas.

Årets lengste dag i Sveio

Dag 24: Rysjedalsvika - Bergen - 113 km

2009-06-22T20:05:00.015+02:00

Noen ord om kvelden i går først. Jeg danderte meg altså til i gangen inn til venterommet på kaia. Det var et ganske stille, industrilignende område, ikke så sjarmerende. I halv tolv tida hørte jeg brumming fra en bil, og kikket ut. En stor amerikaner parkerte ved en sliten campingvogn, og en brande av en kar kledt i svart fra topp til tå gikk inn i vogna. Håper ikke han skal sove her i natt tenkte jeg, han så ut som en av samfunnets utstøtte. Vil helst ikke at en eller annen gærning kommer og skjærer over strupen på meg i natt. Litt senere var karen ute og fiklet under campigvogna. Åpenbart at han gjemmer unna noe dop eller hvitvaska penger eller noe tenkte jeg. Hmm. Jeg bestemte meg for å gi meg til kjenne og bli buddie, så jeg fikk ro på meg til å sove. Jeg tuslet mot vogna, karen sto med rompa i været, buksa sagga så myntinnkastet syntes lang vei. Jeg valgte en helt nøytral åpningsreplikk; jasså, fikser på vogna ? Han snudde seg langsomt, og sa med lys stemme; ja du skjønner jeg begynner ferie på fredag og skal ha med meg barnebarnet på Badeland i Bø, og da smører jeg bare noen koblinger under her. Phhhu. Man skal aldri skue hunden på hårene. Jeg kunne trygt legge meg.

Gulen kl 07 i dag

Lange slake stigninger i starten av syklingen i Gulen, uvant med tidlig start, så jeg tok det rolig. Fin stemning med morgentåke, fisk som vaket i noen småvann og litt klassisk musikk på øret. Fra et syklistisk perspektiv mener jeg likevel Gulen ligger på en jevn treer. Enten går det opp eller så går det ned, ingen mellomting (altså flatt), og da blir det liksom ikke flyt.

Ellers er det irriterende å krysse en fylkesgrense til sjøs, slik jeg gjorde på neste ferge. Jeg samler jo på fylkeskrysningsfotografier av meg selv, og følte meg snytt for Hordalandsbildet. Det ble fergelanding for meg på Mongstad i Nord Hordaland, i motsetning til Jens S. som mener det skal månelandes i dette området. Når det skal skje er litt uklart for meg, og for tiden er vel dette et av de anleggene som slipper ut mest Co2 i hele Norge, med de nødvendige kvoter gitt av staten v/månelanderen.

Smooth sykling i Nord Hordaland

Nord Hordaland nedover mot Bergen var flott sykling, jeg valgte den vestre veien over Austrheim og Radøy kommune. Tok en rast ved det Vestlandske Utvandringsmuseet, der man etter det jeg kan forstå hyller de som reiste ut, og takker landene som tok imot (særlig USA) bl.a. ved å sette opp små amerikanske westernhus og minnestøtter om norske sjøfolk, støtter vedr. samarbeidet med Færøyene og Island og en rekke andre forhold som jeg ikke fant noen indre sammenheng i. Jeg burde nok satt meg mer inn i sakene, men var falt i tanker om jeg skulle låne øre til The Aller Værste eller The Whitest Boy Alive. Eneste fellesnevneren er vel Bergen, TAV var herfra og Erlend Øye er herfra. Jeg valgte hipt og nytt, koselig elektronika pop. Å nå Bergen er jo en liten milepæl det også, nå er jeg nesten like langt sør som Oslo, og har syklet 2415 km. Presangen til meg selv var en stund med mesterstykket Aja, skrevet og fremført av Steely Dan. Et stort album, selv om jeg aldri ser det på kåring av beste album av unge musikkanmeldere som er mest opptatt av om albumet er "relevant". Musikk for eldre menn, gjerne med grått hår, hestehale og rådyrt stereoanlegg vil noen kanskje si. Javel sier jeg da, men gode musikere og god musikk uansett. Men det er klart, foretrekker man artister som kan tre grep og ikke klarer å slutte på likt kan man styre unna.

E ve te Bergen me det samme

Inn til Bergen nordfra var det litt vanskelig å finne rett veivalg, skiltingen var ikke all verden, og det er noe med denne byen som gjør at jeg har litt problem med navn og retninger. Jeg ville gjerne rekke frem til middag hos brodern med familie, og måtte være knallhard med meg selv og sykle rett forbi Norsk Trikotasjemuseum i Salhus.

Så nå har jeg fått meg en herlig middag og i tillegg en klasseavslutning, og er godt fornøyd med dagen. Men, det har vært noe rusk i maskineriet i dag, har vært helt dau i beina. Laveste gjennomsnittsfart jeg har hatt tror jeg, 17,85 km/t, og 6 t og 20 min sykling. Men i morgen....

Jo, en ting til vedrørende langdistansesykling (synes det er et så kult ord at jeg bruker det når jeg kan, vanlig sykling er liksom bare noe alle andre driver med). For meg er det sånn at jeg begynner dagen med høyt hode og nyter utsikten, så etterhvert ser jeg mer i retning av kartet, så i veien/grøfta, og til slutt stirrer jeg tomt på beina og skoene mine som visper rundt. Da er det tid for telting. Men i stadium tre av dette forløpet er det mulig å observere ganske mye rart. Det ligger nemlig mye kunnskap om folks kjøpevaner og levesett ved å kikke i grøftene langs veien. I Nordhordaland har de åpenbart en forkjærlighet for Petterøs Rød ferdigrullede (og for å kaste eska i grøfta når den er tom). I Trøndelag derimot kan man observere ganske store mengder tomme ølbokser som er gjenglemt, og det rare er; ofte Hansa ! Om dette er et riktig inntrykk kan jeg selvfølgelig ikke verifisere, ut i fra et forkningsmessig ståsted må man nok sykle frem og tilbake mange ganger i Trøndelag for å kunne det belegge dette empirisk. Den oppgaven tar ikke jeg på meg. Ellers er det store forekomster av CD plater hele veien. Hva kommer det av ? Pleier dere å hive CD'er ut av bilen når dere er lei dem ? Hjulkapsler virker ganske jevnt fordelt på bilmerkene, men det er mulig at Opel har det største forbedringspotensialet. Ellers har jeg bare en gang sett en skiboks i grøfta, med takstativholdere. Det var i Finnmark, og det ble meg fortalt at det sannsynligvis var personer som jobber mye med reinsdyr som hadde forlatt den, de skal ha et avslappet forhold til småuhell.

Stilig utsikt fra brua!

Dag 23: Florø - Rysjedalsvika i Hyllestad - 42 km

2009-06-21T22:59:00.007+02:00

Hviledag

Fjordane Fylkesbåtar har pålagt meg en hviledag i Florø. Båten til Askvoll gikk ikke før kl 17. Men, det var veldig behagelig med en rolig morgen med god frokost og avis på senga, uvant luksus. Dere vil nemlig ikke tro hvor travelt det er å være på sykkeltur. Enten er jeg underveis, pakker opp og ned, studerer vegvalg, spiser osv. Men, det er kanskje litt sånn pensjonisttravelt, hvis dere skjønner hva jeg mener. Båtturen var et naturlig valg. Jeg kunne syklet 10 mil, inn til Førde og ut igjen fjorden på andre siden. En dags sykling og to mil sydover. Mulig mitt valg ikke er i tråd med NPL statuttene, men det føles helt riktig. Tre jenter som sykler samme turen valgte det samme. Norge på tvers får evt bli en annen gang. Fra Fure på vei nr 607 tok jeg en liten kveldsøkt sammen med Knut som jeg igjen traff på. Nå har jeg lagt meg til for natta på venterommet til ferga fra det kjente stedet Rysjedalsvika i Hyllestad kommune, som går til Rutledal i Gulen kommune!

Her skal jeg sove i natt... Selve
venterommet var stengt, men
gangen år duge!

Planen er å starte tidlig i morgen, ferga går kl 6.40, og kanskje rekker jeg da å hilse på onkelbarna mine i Bergen før de legger seg. Medvind mottas med takk, motbør avvises bestemt.

Dag 22 Fiskå - Florø 97 km

2009-06-21T13:10:00.012+02:00

Fin teltplass på Fiskå

En fin og stille morgen i Fiskå, blank fjord og flott vestlandsnatur. Kurt Asle Arvesen ville nok sagt "i va fole stiv i føten frå igår", og det var igrunn tilfellet for meg også. Men det er rart, en rolig start i lett terreng og inspirerende omgivelser, smale veier og lite trafikk, ja da tar det ikke lang tid før både kropp og sinn kommer igang igjen. Når jeg i tillegg lenge kan følge en ørn som svever over fjorden, er det vanskelig å finne noe som helst å sette fingeren på. Jeg bestemte meg for vei nr. 618 retning Måløy. Det er to mil lenger enn korteste veg, men virket mer fristende likevel på grunn av nærheten til havet. Etter tunge serpentiner over Manneseidet, der det gikk så sakte at fluer i hopetall surret rundt meg, ble jeg belønnet med storslagen utsikt vestover mot Stadtlandet og til øya Selje med de kjente klosterruinene (som jeg får besøke en annen gang).

Vestover mot Selje og Stadtlandet

Dagen før hadde jeg fått en kryptisk sms om at jeg skulle ringe Kim etter kl. 12.00 på et visst mobilnr., og at jeg ikke måtte passere Florø før jeg hadde snakket med han. Hmmm...? Hva kunne det dreie seg om ? Ulike teorier tumlet rundt i hodet, men jeg klarte ikke å gjette hva det dreide seg om. Jeg ringte, og det viste seg at Kim var kokk og innehaver av restauranten Hjørnevikbua i Forø- og han hadde fått beskjed fra en viss Magne om at jeg skulle påspanderes en helaften samme kveld ! Hæ ? Kompis Magne, som gifter seg med Åse i dag, vil at jeg også skal kose meg samme kveld selv om jeg ikke kan komme ! Magne, du er omtenksom og for god for denne verden !

På Magnes regning!

Men visse utfordringer ga Florø-opplegget meg, kunne jeg nå frem til byen i tide ? Riktignok lå det et langt strekk med båt foran meg, men likevel. Jeg må innrømme at jeg la meg i ramma og forsøkte å øke hastigheten, men hode og kropp var ikke enige, så det ble med det vanlige tempoet. Etter en pause i Måløy tok jeg ferga til Oldeide nord på Bremangerlandet. Gunnar, som er kommunalsjef i Bremanger kommune og som gjerne ville prate, fortalte mye interessant om kommunen, naturen og alle aktivitetene som foregikk. Om noen dager skulle han arrangere "Vetenløpet", som er et motbakkeløp på en topp helt vest på øya, og hvor Oddbjørn Hjelmeset er rekordholder. Underveis på ferga pekte han ut Sølvkanneskåra, et skår i fjellet der Olav den Hellige kastet oppi en sølvkanne, og sa at den som klarer å hente den ned skal få den. Og kanna ? Selvfølgelig ligger den der enda.

Turen over Bremangerlandet var virkelig fin, noe av det fineste på turen. Dette er jo nesten så langt vest som det går an å komme her i landet. Naturen er både vill og mild på samme tid. Og igjen; for noe strøkne veier for en syklist ! I et dropp ned fra en oppstigning perset jeg i nedoverbakke, 75 km/t. Ikke noe å skryte av, og skummelt var det. Men det må bare gjøres.

Klatring på Bremangerlandet

Egentlig var planen å ta båt videre til Florø fra Smørhamn. Det er den mest opplagte veien, og dessuten fristet ikke lange, stygge tunneler inn i landet på nr. 614. Men båten gikk altså ikke før om ca. et døgn, dvs. søndag kveld. Og jeg måtte jo frem lørdag kveld. Det endte med at jeg tok ferge inn til fastlandet/Kjelkenes og satset på å få haik gjennom tunnelene. Og førstemann jeg spurte sa, joda det går så fint så, vi slenger bare sykkelen på hengeren. Og politimann Einar var velvilligheten selv, ga meg allemulige råd og tips, og vips, så var jeg i Florø. Jeg kostet på meg mitt første opphold på hotell, tok en rask dusj, og så rett på Hjørnevikbua. Der inntok jeg et herremåltid, med kamskjell, kreps breiflabb m.m. På min høyre side satt Toralv Maurstad og Espen Schjønberg. Kjendiser overalt i landet. Tusen takk til Magne og Åse for en flott kveld, håper dere også hadde en strålende dag, jeg har tenkt på dere mange ganger i dag.

Florø syder ellers av liv nå om dagen. På fredag ble verdens lengste sildebord registrert. Det er det tradisjonsrike Kinnspelet på søndag på øya Kinn vest for Florø. Og det er musikkfestival. Hovedøen Social Club spilte på hotellet når jeg kom, og jeg sovnet inn til Eva and the Heartmakers radiohit "Superherobaby"(er det ikke det den heter?), de spilte vegg i vegg.

Det kan se ut som det blir hviledag i Florø søndag, båten videre til Askvoll går først kl. 17.00. Vil gjerne avgårde før, får se hva jeg kan få til. Båtfolk tar vel også opp haikere ?

Litt om utstyr:
Nå ser det ut som jeg kan pakke ned regntøyet for godt. Men Norrønas "Fjørå" gore-tex jakke og bukse har vært knall bra. Laget for sykkel, men likevel anvendelig til annet. Lett og fint. Dyrt, men anbefales.

Teltet er et rimelig McKinley telt, Venture 2. Fikk det på tilbud for 1800,- etter først å ha sett nærmere på Helsport Ringstind o.l. som ligger på 4000 - 4500,- kr. Teltet har overrasket positivt. Helt tørt (god avstand mellom inner og yttertelt), veier ikke mer enn ca 2 kg, og ikke minst; har et tilstrekkelig romslig fortelt til at man får inn alle sykkelvesker, noe som er helt nødvendig i dårlig vær.

Sykkelvesker; Ortlieb ! Dyrest og best. Fungerer helt glimrende, ikke en dråpe fuktighet. Kvalitet tvers igjennom.

Sykkel; Everest Climber 1996 mod. Fungerer, går fremover, vanskelig å oppdrive på bruktmarkedet. Mitt eksemplar kan eventuelt selges om en ukes tid. Ny krank. Bør ikke sees. Spøk til side, jeg ville nok valgt en robust hybrid med 28 tommer hjul hvis jeg skulle kjøpt sykkel til formålet. Det finnes spesiallagde sykler for langdistansesykling. Disse har endel fiffige detaljer og løsninger som er praktiske (bl.a. kraftige forsterkede, hydrauliske bremser for tung lasting, og dynamo i nav foran for lys i tunneler osv. Og en ting kan jeg si; skal du fremstå som en seriøs langdistansesyklist må du være eier av en Brooks skinnsadel/sete. Det har jeg lagt merke til underveis, dette er selve varemerket på en seriøs syklist. Dit er ikke jeg kommet.

Dag 21: Molde - Fiskå i Vanylven - 158 km

2009-06-20T00:23:00.007+02:00

Moldefjorden med fjell

Flott sykkelvær på vestlandet i dag. Startet med å følge sydsiden av Otrøy. Blågrønn Romsdalsfjord og flotte fjell. Ferge til Brattvåg, og deretter fulgte Skodje, Spjelkavik, Hareid, Ulsteinvik, over Gurskøya med utmattende stigninger, og så hit til Fiskå, bare noen km fra Sogn og Fjordane. Jeg visste at kollega Knut var her, det fortalte en tysk syklist jeg møtte. Så i kveld har vi diskutert kart og mulige videre vegvalg. Ca 50 km til Måløy, der er det ulike alternativ. Jeg ønsker å holde en mest mulig ytre vei nedover. Sykkel og utstyr fungerer godt, og moralen er god. Jeg er innstilt på å gjøre litt distanse sørover nå, så jeg håper det klaffer med ferger og båt selv om det er helg. Kongekrabbens fremmarsj sørover har vært diskutert, men her om dagen hørte jeg en kommentar om at den ikke vil passere sunnmøre, til det er prisen på den blitt for høy. Morsomt sagt, men selvfølgelig helt irrelevant her. Uansett, nå er jeg skikkelig sliten, og trenger noen timer med søvn.

Mot vest, Larsnes - sør på Sunnmøre

Oooops - bird strike

Dag 20: Kristiansund - Molde - 90 km

2009-06-18T20:36:00.016+02:00

Her bor jeg

Relativt tidlig avgårde i dag. Var innom Kristiansund Folkemuseum for å skrive rapporten for i går. Krøll med data'n, og hele innlegget forsvant, og er nå skrevet på nytt på husken. Klarte nemlig å legge igjen notatboka mi på biblioteket. Der har jeg skrevet alt jeg vil huske fra hver dag; distanser, gjennomsnittsfart, hendelser, hvor i kroppen jeg hadde vondt akkurat den dagen osv. Men en telefon til biblioteket reddet situasjonen, notatboka blir sendt hjem.

Fin temperatur i dag, men plutselig var vinden dreid til sørvest. Alle som har satt sin fot på vestlandet vet hva det betyr. Fuktig. Og i mitt tilfelle; mitt i fleisen. Men greit nok, har man klart seg i storm på Porsangerhalvøya, så er litt vind langs Atlanterhavsveien niks og nada. Dessuten, hvor om ikke ellers passer det med litt vær enn her ? Atlanterhavsveien, også kalt kystens Trollstigen, består av 7 bruer over 8,3 km, og var ferdigbygget i 1986. En turistattraksjon, og plutselig var alle bobilene der igjen.

Atlanterhavsveien

I serien "Eirik prater med eldre tyske menn på ferie i Norge" har vi idag kommet til Heinz aus Bremen. Statens vegvesen har nå utviklet et helt nytt forbudsskilt, fiske forbudt (!). Derfor står ikke fiskerne lenger midt på A, men på endebruene. Og jeg stoppet og snakket med Heinz jeg. Joda han var på fiskeferie og alt var så skjønt her osv. Og jammen dro han ikke opp en liten knert av en sei også, stor stas i kameratgjengen.

På grunn av motvinden valgte jeg vei nr. 663 til Elnesvågen for om mulig få litt ly av land, kystveien videre til Bud var uaktuell. Gøy å se igjen fjellet Stemshesten på Farstad som jeg har besteget før, og Jendemsfjellet, som var fast treningstur når jeg bodde i Molde perioden 91 - 94. Underveis ble det rast og innkjøp av Oskar Syltes klassiker Ananasbrus. Den sutrete blåsinga til Nils Petter Molvær gikk meg på nervene, og Nick Cave ble for dyster. Det var nok lyd i vinden i dag. Etter å ha passert stedet med det ekle navnet Syltevorpa - smak på det - kunne jeg svinge inn på gårdsplassen til Lars og Randi som bor på Hollingen utenfor Molde. Og som bestilt på sms; ball og salt kjøtt ! Ahhhhh, det er mat det. Og jordbær og is til dessert, det er hva jeg kaller en smak av sommer.

God velkomst i Molde!

Jeg har hatt noen halvlange etapper noen dager nå for å få med meg noen hygelige visitter, og kanskje også restituere litt. Kjenner imidlertid at jeg begynner å føle en viss rastløshet etter å gjøre noen gode etapper sørover. Ikke fordi jeg vil at turen skal ta slutt enda, men for å få kontroll ift. tid. Jeg har ikke helt oversikt over distanse/tid på den gjenstående delen. Dessuten virker terrenget nå å være mer kupert, og gjennomsnittsfarten synker. Satser derfor på tidlig start i morgen. Ferge til Midsund og videre over til Brattvåg, så får vi se hva sunnmøringene har å by på.

Har sett nyheter for første gang på lenge i kveld, og to vil jeg kommentere:

- Jeg har selv vært på Hollenderen på Kvaløya, der et brødrepar omkom i dag. Min gode venn Christian tok meg trygt over en heller spooky egg på vinteren, faller man der faller man langt.

- Også Oddbjørn Hjelmeset da, Peltonen ski !! Ja, ja, han er vel så gammel at han skal rake med seg de siste slantene han kan. Får håpe skiene ikke er tilsatt noen ulovlige stoffer.

Traktoregg på Averøy

Dag 19: Kjørsvikbugen - Kristiansund - 80 km

2009-06-18T10:52:00.046+02:00

På Litjfonna - Smøla i bakgrunnen

Aure, på vei til Kristiansund

Etter overfarten fra Brekstad til Kjørsvikbugen i Aure, Møre og Romsdal fylke, ble jeg møtt av kollega Tore på kaia. Han er på pappaperm på hjemstedet til samboeren Monica. Vanligvis er Tore en straight kar, så det var artig å se han i joggebukse og tresko.

Jeg ble godt tatt imot. Tore hadde tydeligvis fulgt med på bloggen og mitt matprat, for han og Monica hadde følgende sykkelmeny å tilby:

- Først noen lune smørbrød med hjemmelaget leverpostei, bacon og stekte vaktelegg (!). Kaldt britisk/indisk øl til

- Etter dusj:

-Breiflabb m/bacon og stappe av søtpoteter

- Stekte vaktel-fileter

- Så tok vi det hele ned med sjøkreps fra Hitra (også kalt Hitrkall)

- Vi fortsatte med indrefilet av hjort og ovnsbakte poteter

-og avsluttet det hele med en lun sjokoladedelice

All ære til "Real-turmat" sine tørrmatprodukter, men dette gikk selvfølgelig i store ringer utenpå.

Ellers fikk jeg vasket alle klær, tørket telt, brent bildene fra SD-kortet til CD for sikkerhets skyld, ladet all elektronikk, og dessuten; en skikkelig trivelig kveld.

Onsdag (dag 19) drøyde jeg litt med avreise, jeg fikk meg en tur på Litjfonna, flott utsikt over Hitra og Smøla i vest.

Uten at Tore vet om det sneik jeg meg til å låne hans hårspray "Big Sexy Hair". Jeg var ikke kjent med produktet, og mener at dette må ha lidd under slett markedsføring. Jeg vil tro at mange ville satt pris på både big og sexy. For min del førte det til at jeg hadde problem med å få på hjelmen. Om den slo ut på damenes radar vet jeg ikke, til det er befolkningstettheten i Kjørsvikbugen for liten.

Det var fint å sykle i vei gjennom Aure kommune, sola skinte, den smale veien svingte seg frem i landskapet mellom fjorder og åser. Før orienterte man seg her mot Trondheim som "byen", men nå som det er bygget broer og man kommer seg tørrskodd til Kristiansund (bare en ferge), er denne byen sentrum.

Jeg kom rundt en sving og ante fred og ingen fare, og plutselig var det en kø av biler, mennesker helikopter osv. ved en bro. Jeg tenkte at oj, her har det skjedd en ulykke. Men jeg trillet nærmere, og der stod Berit Aunli, masse rulleskiungdom, TV2 team osv. Det hele var innspillingen av en vignett til bruk for et tv-program.

På Tustna er det fine lange, sletter. Landemerket Stabben på en side, havet på den andre. Det slo meg, er det tid for rekordforsøk på flatmark ? Jeg kikket meg rundt. Vindforhold? God medvind. Lufttrykk i dekk? Optimalt. Kroppen? Ikke så verst. Og som ved en sjebnens ironi satte Kraftwerk igang med musikkstykket "Autobahn" med vroooom og andre fartsrelaterte lyder. Jo, lets go for it! Og med ett var den gamle Everesten blitt til syklenes svar på racerbilunderdogen Il Tempo Gigante, og rytteren var ingen ringere enn TeamSaxoBanks Fabian Cancellara, verdens beste temporytter. Det ble trådt til så det knaket i sammenføyningene. 30 - 35 - (dette begynner riktig å bli trivelig, Øystein Sunde) -40 - 45 (det finnes ikke grenser for hva denna gutten tør, samme artist) - og 50 km/t !! 120 kilo sykkel m/rytter suste stødig bortover flatene i 50 km/t. Jiiihaaa. Langs veien stod folk og vrei hodene 180 grader som noen Caprino figurer mens de bare hørte suset av noe som for forbi.......Ehhh nå løper kanskje fortellergleden av med meg. Men alt er sant !

Hendelsen i avsnittet ovenfør førte forøvrig til at jeg akkurat rakk ferga til Kristiansund, og dermed endelig kunne nyte Møre-klassikeren svele. Skikkelig godsaker.

På kvelden tok jeg meg en rundtur i Kristiansund. Jeg bodde i byen fra jeg var 1 til 5 år gammel. Der tuslet jeg rundt og sa æ og mæ og dokker. Koselig å se igjen Fløia Terasse nr. 18. Telting på Atlanten sammen med 50 bobiler med gamle mennesker. Litt ensomt, hadde vært hyggelig å treffe noen likesinnede. Men vakker fuglesang var der jeg lå og spiste chips og smågott og leste "Dragen" av Tom Kristiansen (?)

Kristiansund i junisol

Dag 18: Aursjødal - Kjørsvik - 75 km

2009-06-16T15:52:00.035+02:00

Som nevnt i gårsdagens innlegg hadde vi en lang tur innover Beistadfjorden, og vi var veldig glade når Veslestova lå der og var ledig. Jeg ringte nummeret som var oppgitt, og samtalen gikk omtrent som dette:

Eirik: Hei, det er Eirik her, vi er fire slitne syklister som gjerne skulle låne hytta i natt

Damen: Halloooooo........? (uttalt på en veldig sein måte)

Eirik: Ja, altså, er hytta ledig, vi skulle gjerne lånt den ?

Damen: Jaaveeel......?

Eirik: Kan vi låne hytta ?

Damen: Næææ, det e best du snakk me han sjølen.

Så fikk jeg sjølen på tråden, og den samme innledningen gjentok seg, og så:

Sjølen: Ja, e døkk syklista, da ?

Eirik: Ja det stemmer det, og nå er vi som sagt slitne og kalde og skulle gjerne hatt et sted og sove

Sjølen: Hmmmmm, he døkk soveposa da ?

Eirik: Ja vi har med alt vi trenger vi, nå mangler vi bare tak over hodet.

Sjølen: Ja, e døkk norsk da ?

Eirik: Å jada, norske som bare det (Thomas, du tier stille), og snille gutter (arrrghhh, virker det som jeg prater fransk eller ?)

Sjølen: Njaaaa, det sku vel bli ei rå med det.

Eirik (inni seg): Åhh, endelig, her må man jammen være tålmodig !

Så kom Sjølen og Damen ned med bil, håndhilste på alle, ordnet opp, fyrte til om med i ovnen, så det ble en riktig fin kveld og en god natts søvn.

I dag vinket jeg farvel til mine turkamerater for å fortsette alene mot Brekstad ytterst på Fosen halvøya, for så å ta båt over til Kjørsvik (v/Tjeldbergodden) i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Jeg merker at kroppen er litt sliten nå, og at det krever litt mer egenmotivering for å komme igang. Delvis skyldes nok dette været som har vært kaldt og vått noen dager nå. Det tar på å være kald og våt mange dager på rad. Samtidig har jeg vært forberedt på dette, så det går greit. Jeg fikk et par tunge stigninger i dag, men ville ta 70 km strekket til Brekstad mest mulig i ett. Bortsett fra at jeg søkte nødhavn i noen leskjul underveis pga. regn/hagl kom jeg greit frem kl. 14.00, og nå sitter jeg på biblioteket på Brekstad og venter på båten som går kl. 17.35.

Kommer det en regnbyge gjelder

det å hive seg inn i nærmeste sjul.

Begge deler er det mye av i Trøndelag...

Det var ganske øde på dagens strekk, mye gamle hus som var fraflyttet og sto for nedfall. Jeg tenkte på hvor vanvittig mye plass det er i Norge ift. folk som bor her, men at de fleste av oss ikke merker det i det daglige fordi vi stort sett tilbringer tiden i div. husklynger og byer. Mens jeg syklet der og tenkte på dette, kom et utrykningsteam fra firmaet Polygon rasene forbi. På bilene stod det "grafittifjerning" ! Surrealistisk. Snakker vi ikke da et byfenomen ?

Vel, som sagt så passerer bilene tettere og fortere enn før. Etter en trailerpassering i dag tenkte jeg litt oppgitt: Her har jeg syklet i 18 dager for å nyte akkurat denne svingen i fred og ro, en halv meter fra den hvite stripa, no stress. Hvorfor kan ikke da sjåføren som bare har hatt rompa si på plysj-trekket i 20 min slappe av litt og vente med å passere til det er mer oversiktlig ? Men, men, jeg seiler under hvitt flagg på denne turen og bare registrerer, hisser meg ikke opp. Dessuten er det bare noen uker til jeg selv er bilist....

Dette orgesteret kjenner

jeg ikke. Blir litt lenge

å vnte til 11. juli...

Jeg har også fått god tid til å studere naturen, og særlig overgangen mellom landsdelene er spennende. Jeg ga vel uttrykk for at overgangen til Trøndelag og Namdal var en slags ned(na)tur. Så sitter jeg der på ferga og tenker over dette, og så står det sannelig et Olav Duun sitat på veggen som berører dette:

"Det var ikkje anna rart ved naturen der heime i ytre Namdal enn at han var min".

Jeg har da lest min Duun, kjempet meg gjennom seks bind av Juvikfolket, norsk tungsinn over ca. 1000 sider. Samtidig blir veldig mye sagt med veldig få virkemidler (less is more - prinsippet). Lenger nord liker de imidlertid å dra mer på. I en bok som Thomas hadde fått stod det et sitat av Pål Espolin Johnsen:

"Sørpå må du tusen meter opp for å finne fjellet. I Lofoten står tindene til knes i havet. Det er som å seile gjennom Jotunheimen"

Ganske flott ? Men kanskje er den slags romantisering noe vi kan tillate oss når all infrastruktur er på plass, helsetjenesten på stell osv ? En viss Byfogd Gustav Peder Blom skrev i 1827:

"Lofoten er så blottet for Naturskjønnhet som vel mulig. De steile høie Klipper gaae Lige ned i Havet, og lade kun sjelden Plads for et eenligt Hus"

Og når jeg først er i det litterære hjørnet. Jeg har gitt opp Sara Stridsberg og "Drømmefakultetet", den ligger i en søppelkasse langs veien. Håper den lå under min forstand, men mistenker at den lå langt over, Nordisk Råds pris som den har fått og greier.

Første gang på PC etter Bodø dette her. Kanskje like greit, for det kunne blitt veldig lange dagsrapporter ellers. Barnefingretastaturet på mobilen hjelper meg til å holde meg til saken, og tillater ikke disse lange digresjonene.

Kontorarbeid på

bibioteket

Jeg forlater Trøndelag

på dekk, men ikke

sykkeldekk.

Nå nærmer det seg avreise med båt, gleder meg til å hilse på Tore med familie, og ikke minst til å sykle gjennom det som kanskje er mitt favorittfylke, Møre og Romsdal. Særlig gleder jeg meg til å besøke Kristiansund og Molde, begge byer jeg har bodd i.

Jeg har nevnt trafikken tidligere, den krever mer oppmerksomhet enn lenger nord.

Time etter time. Stive lår, sår rumpe, våt,

kald på fingre og tær. Likevel ønsker jeg

meg ikke noe annet sted. Sjukt?

Dag 17: Bangsund - Aursjødal - 115 km

2009-06-15T22:43:00.028+02:00

I dag har turen gått sørover fra Namsos, gjennom Namdalseid, nr 720 langs Beistadfjorden og Verrasundet til en liten plass som heter Aursjødal rett ved grensen til Møre og Romsdal. Dagen kan deles i 3. Part 1: Det blåser og regner. Eirik er sist ut av soveposen, sist ferdig med pakk & spis, sist klar for sykling. Det går tungt tungt, tjukk i halsen og vondt i hodet (eller omvendt ?), våt etter en halvtime, jobber med å tenke positivt. Terninkast to. Part 2: Grillpølse, Burn, cola, kaffe, banan, sjokolade og yoghurt på Namdalseid, juge litt med Bård Jørgen og ut på veien. Rolig tempo, medvind, Katie Melua hvisker meg mykt i øret, og jammen høres det ut som om hun blunker lurt til meg også, gamle mannen. Balansen er i orden, alt går lett. Hyggelig pause på coopen på Follafoss. Ikke skjønner jeg hva slags virkestoffer det var i den pølsa.

T.V.: Shell (!) på Namdalseid reddet meg fra å få hammer'n i dag!

T.H.:Sjur og Bård Jørgen Elden på Coopen på Namdalseid. Gamle kombinert konkurrenter.

T.V.: Fint å sykle langs Beitstadfjorden nord for Trondheim - men den var lnag!

T.H.: Så ble det sommer i år også!

Part 3: Begynner greit langs fjorden, men den er uendelig lang og øde. Skjer lite i hodet, sykling på autopilot, iskalde byger. Finner aldri camping, og gruer for å slå opp vått telt. Kunne endt ille, men rett før gongongen dukket veslestua opp, og den ble vår for 400 kr. Reddet i siste liten, så nå er alt bare stas. Og i morgen har Tore invitert på godt stell i Kjørsvik, rett innenfor Hitra. Bare 70 km i morgen blir for hviledag og regne. Joa, det er ikke så verst dette her allikevel!

Dag 16: Kjelleidet - Bangsund - 134 km

2009-06-15T00:15:00.006+02:00

Ingen ekstraordinær opplevelser i dag. Det er ikke lenger slik natur at jeg er spent på hva som skjuler seg bak neste sving. I Lofoten var det Wow, AjAj rett som det var. Men det har vært trivelig sykling likevel. Det er mere kupert nå. Med tung sykkel arter det seg slik; full fart nedover (64 kmt som beste) og så er det bråstopp og sneglefart oppover. Da blir det ikke den flyten som det var lenger nord. Dagens distanse må jeg derfor si meg fornøyd med. Man lærer seg å sykle mest mulig økonomisk på en tur som dette. Vi har prøvd noen spurter for å rekke ferger. Det ender alltid med melkesyre i sånne mengder at det nesten renner ut av øra.

Sjur og hans tillhenger BOB (Beast Of Burden)

Ellers har det vært riktig trivelig i trafikken til nå. Men nå har det dukket opp biler med VE og VF skilter. Dem gutta der skal man passe seg for. De kjører fort, passerer tett, og slipper gjerne en tut om de får sjansen. Og så flirer de sikkert litt i snusleppebarten sin når de ser jeg skvetter. Men kommer en nordlending med XR kan man bare slappe av. På veien fra Kjelleidet passerte jeg fylkesgrensa til Nord Trøndelag, jeg syklet gjennom Kolvereid som visstnok skal være Norges minste by. Det tror jeg på, det tok ca 2 min. Vi fikk oss en bedre middag i Namsos, og telter nå 15 km sør før Namsos. Det har vært grått og kaldt i dag, men de værste regnbygene har vi unngått. I kveld er vi også 4 stk, kollega Knut kom etter, og det er en veldig fin gjeng og være sammen med. Men nå står 14 dager solo på vestlandet for tur, fra tirsdag regner jeg med. Det blir også fint. Det blafrer og drypper på teltduken nå (kl 00.15), men her inne er det så trivelig at dere vil ikke tro det. På tide med noen timer på øyet før en sliten kropp. To be continued...

Er jeg i sør Norge nå? Da er et nytt delmål

nådd!

Dag 15: Vega - Kjella i Bindal kommune - 96 km

2009-06-14T00:20:00.004+02:00

Etter å ha parert morsomheter fra 5 nordnorske damer med kjeftementet i orden etter beste evne (i venteværelset på kaia på Vega), gikk vi på land på Horn. Men før det var ferga innom den nå verdensberømte øya Ylvingen. Om jeg blir den syklende statisten i episode xx i Himmelblå? Kan dessverre ikke røpe noe. Heller ikke kan jeg si hvem som vinner høstens utgave av 71 grader nord. Men jeg vet det også jeg! Og hva kan sies om dagens sykling ? Vel,det har sprutregnet store deler av dagen. Jeg var gjenomvåt etter en halv time. På tross av en sein start har vi likevel klart nesten 100 km, og det er jeg fornøyd med. Naturen begynner nok å bli litt kjedeligere også. De kommende dagene, til Namsos og ut Fosen ser jeg nok mer som transportstrekk, før det igjen begynner å skje ting på Møre. Men jeg er positivt innstilt, og lar meg gjerne overraske. Er ellers en litt snodig dialekt på nordlendingene som bor her ned mot trøndelag. Etter mitt syn da. På arbeidsdager som dette er ellers en ipod en god følgesvenn. Det har gått nye på P i dag. Prefab Sprout, el Prefabrikert Sprøyt som en kompis som ikke er fan kaller det. Videre Pixies og Prince. Jeg jakter alltid på en god sommerplate, noen tips? Jeg smugsynger på Lilly Allen om dagen, men det er kanskje for barnslig og ikke helt stuerent? Tenker de som kritiserte meg for Beatles vs Stones analysen får vann på mølla nå. Ellers er jeg spent på om det kommer noen nedtur snart. Jeg har vært lenge underveis, og det er vel ikke helt unormalt og få en down? Følg med i neste episode.

Rette veier, lavt skydekke, motvind og

regn sørover fra Brønnøysund

Dag 14: Stokkvågen - Vega - 97 km

2009-06-13T00:42:00.005+02:00

Det skal være mer enn 14000 øyer, holmer og skjær på Helgelandskysten. Kystriksvei nr 17 som jeg sykler på om dagen går som navnet tilsier ikke inne i skogen. Man har altså sett seg nødt til å basere seg på ferger og broer for å frakte syklister og andre kjøretøyer opp og ned over holmer og skjær. Og det gir mye fint og se på. Særlig ble jeg imponert over Helgelandsbroa før Sandnessjøen, det var ingeniørkunst på sitt ypperste.Den er 1065 meter lang, og en av verdens lengste skråstagsbroer. Ellers passerte jeg en fjellkjede kalt; tall foran slektninger (juninøtt). På Alstadhaug beså jeg det nye Petter Dass museet, tegnet av Snøhetta. Stlilig bygg, men var gamle Dassen så framifrå da? Jeg vet han var prest og dikter, men synes ikke jeg fikk særlig tak på hva ved hans virke som begunner et helt museum. Uansett, et visst inntrykk gjorde Russerkirkegården på Tjøtta, der ligger ca 7550 sovjetiske krigsfanger som døde under fangenskap i Norge under 2 verdenskrig. Vi bestemte oss før ett øyhopp, nemlig til Vega.Så her ligger jeg i teltet og hører regnet som har begynt å dryppe, etter nok en flott dag. Til sykkelfolket; som kaptein på laget (selvutnevnt) måtte jeg ta for meg gutta i dag. Det ble kjørt uryddig, rulla fungerte ikke godt nok, og kapteinen måtte ta alt for mange føringer. Etter en alvorsprat forstod de sitt oppdrag; nemlig å gi meg en billig reise nedover Helgelandskysten, og gi meg et bra opptrekk før spurten gjennom Sør Norge. Jeg tror det kan bli noe ut av disse gutta etterhvert. Oj, nevnte jeg forresten at jeg måtte bytte kranken i dag ? Takk til Sykkelboden som brukte like kort tid på jobben som det jeg brukte på å spise en Pizza på Dolly Dimples. Dagens kjøpsanbefaling; alt fra Ortlieb av sykkelvesker. Knallbra! Til sist en hilsen til Elizabeth på PD museet; bygg sykkelen ferdig og Just do it! Det var alt for i dag. Morgendagen ? Den som sykler får se.

Heading for Las Vega!

Dag 13: Ørnes - Stokkvågen - 95 km

2009-06-11T14:46:00.013+02:00

....eller den store ferge og tunneldagen. Fergene er hyggelige avbrekk. Men tunnelene er kalde og mørke. Det er som å kjøre inn i Finnmark og plutselig komme ut på andre siden til en fin sommerdag i Agder. For strålende vær har vi hatt også i dag. Ganske variert sykling, og har vi svinger ? Ja, jeg tror vi sier det ! Kjære Nordland Fylkeskommune, det er penger å spare på å heller skilte at veien er rett de få stedene det er tilfelle. For svinger er jo hovedregelen.

Heisann, heisann
- svingete vei!
Det var sannelig
overraskende!

Nevnte jeg
motorsykkelkara?

Ellers har jeg sett den skinnende hvite svartisen i dag, og krysset polarsirkelen. Slutt på midnattssol mao. Av andre viktige begivenheter kan nevnes; jeg har hatt min første natt uten ullstilongs, og min første dag uten bomull i øra mot kald trekk. Og dessuten hørt en gjøk som så ko ko. Og sånn går no dagan!

På vei inn i solnedgangen...

Dag 12: Bodø - Ørsnes - 128 km

2009-06-10T15:54:00.005+02:00

Svingte nedom flyplassen og møtte Sjur, gjorde noen ærend i sentrum, og så la vi ivei på det som føles litt som del 2 av turen. Møtte etterhvert også Tomas, så da var vi fulltallige. Første pause var Saltstraumen. Litt skremmende egentlig. Det er verdens stereste tidevannsstrøm, som har en fart på opptil 20 knop. 4 ganger i døgnet skal vannet passere ut og inn. Den videre syklingen var egentlig litt nedtur i forhold til de siste dager. Men, men tenkte jeg, du kan ikke spise kake hver dag heller. Men så etter en 8 til 9 mil endret landskapet seg, og lignet mer på turist reklamen. Og jammen møtte vi ikke kollega Knut som jeg startet med også, han ligger på en campinghytte rett borti her, så han får vi se mer til. Vi blir en grupetto nedover kysten nå. Trivelig!

Gutta på tur: Knut, Sjur, Eirik og Tomas

Dag 11: Å - Bodø (noen nautiske mil på ferge)

2009-06-09T18:20:00.019+02:00

Perfekt med hviledagen og et transportstrekk på båt samme dag. Da kan jeg hvile og spise meg sydover. Jeg har altså hatt en speed-rorbuferie på ca. 12 timer i Å. (Rorbu = bu for den som ror lofotfiske, ikke noe som er funnet opp i senere tid for turister). Jeg ruslet litt rundt i fiskeværet på formiddagen, og kom bl.a. i snakk med et polsk/kanadisk par som stod og tok close up bilder av tørrfisk. På vei inn i bua mi spurte ho mor om hun kunne få ta noen bilder innendørs. Litt forfjamset svarte jeg ja, og rettet litt på luggen for å se presentabel ut. Hun inn i bua, og knipset i vei - av doen, soverommet, kjøkkenet osv. Jeg sto der med et litt fåret smil og lurte på hva dette dreide seg om, interiørinteressert eller noe ? "I just want to show my friends in Canada what you can get for 500 kroners in Norway". Akkurat. Helt naturlig det.

Ellers har jeg lagt merke til at det er endel motorsykkelkarer som er på tur sammen her oppe (aldri alene). I går kveld kom det f.eks. en skikkelig skummel gjeng drønnende inn i fiskeværet. Av med jakke og hjelm, og så ser du at det er enten grått hår eller ikke hår i det hele tatt, og ganglaget kan indikere isjas her og dårlige hofter der. Altså, det dreier seg om eldre veletablerte karer som ringer hjem til kona og forteller at de er trygt framme med en gang sykkelen er parkert. Snille og greie som lam, ikke akkurat som karene i "Easy Riders" ! Jeg knegger overbærende inni meg, helt til det slår meg at de neppe er mer enn 5 år eldre enn meg...., og ringte forresten ikke jeg til Anne Gro når jeg kom fram i dag ? Hmm. Men, det verste er at de bruker refleksvest utenpå de tøffe skinnklærne !!! For meg blir det en komplett forvirring i det estetiske uttrykket, sikkerhet eller ikke. Jeg, som beveger meg som en snegle i forhold til andre trafikanter, er derimot nødt til å være godt synlig.

Jeg pratet ellers endel med Oddvar, eiern av rorbua. Han fortalte masse spennende (hans versjon vil muligens være at jeg spurte og grov i det uendelige) om Lofotfiske. Hvorom allting er, hans familie var den siste som flyttet fra den ytterste tuppen på Lofoten (Hell) i 1949, og han husket godt spetakkelet som var inne i "byen" Å når alle de tilreisende fiskerne leide seg inn i rorbuene ifb. med Lofotfisket. Det må ha vært noe annet enn spetakkelet jeg opplevde i dag når buss etter buss med turister som rullet inn i Å i formiddag. (NB - jeg er syklist, ikke turist)

På fergekaia traff jeg igjen Tomas fra Tyskland, som bor i Norge som utvekslingsstudent. Vi snakket sammen på flyet oppover til Tromsø for 11 dager siden, han har nå syklet i Vesterålen noen dager og gått litt i fjellet. Tomas skal i samme retning som meg, Kystveien nedover Helgelandskysten. Vi har blitt enige om å sykle sammen en stund, samtidig kommer kompis Sjur til Bodø i morgen for å være med noen dager. Og dermed er jeg plutselig blitt til oss 3. Sikkert sunt for meg, som nå har begynt å utvikle visse eretmittiske trekk.

Ellers ble det en perfekt tre-timers tur over Vestfjorden i sol og stille. Målet for dagen har vært å sitte mest mulig stille & å spise mest mulig, jeg er blitt litt skranten. Men matlysten er på topp, i går spiste jeg en middag kl. 16, en ny middag kl. 21. Klokka 23 våknet jeg av at jeg var sulten, 3 store blingser gikk ned på høykant, og så var jeg klar for søvn. Litt sjokolade blir det også, det virker på meg som det er en retrobølge innenfor sjokolademarkedet for tiden. Nå forefinnes gamle slagere som Toppris, Nero m.m. Det liker jeg. Vil nok kjøre noen produkttester fremover. En ting kan jeg likevel røpe; sjokolade smaker best når det er litt syndig å spise den, ikke når den inntas av fornuftsmessige grunner slik som nå.

I Bodø får jeg overnatting & vask av klær hos en studiekamerat av far (Hans og Gerd). Det skal bli bra. Men, i morgen er det Helgelandskysten som gjelder, jeg gleder meg allerede.

På slang. Smakte litt tørt...

Dag 10: Kabelvåg - Å - 148 km

2009-06-08T23:04:00.011+02:00

Hurtigruta og hurtiggutten!

Ny dag kom med flott vær, og jeg var klar for sykling i Lofoten. Av og til når jeg våkner kan det være litt jobb å komme i gang med alt arbeidet som skal til før jeg er på veien. Fire sidevesker, en bag på bagasjebrettet og styreveska. Det må være mellom 100 og 200 små og store ting/plagg/utstyr som skal pakkes hver dag. Jeg er et ordensmenneske, jeg innrømmer det. Men tror dere jeg har klart å få system i pakkingen enda ? Nope. Hver gang jeg skal ha tak i noe må jeg jobbe meg gjennom den ene veska etter den andre, og alltid ligger den i den siste veska jeg sjekker. Noen ganger prøver jeg å begynne med den siste veska, men da ligger tingen selvfølgelig i den første.....

Jeg valgte å sykle på sørsiden av Vestvågøy. Smale, fine veier som slynger seg langs sjøen, nesten ikke en bil, og ikke motbakker, bare nedoverbakker. Syklet i shorts, så sommern er kommet til Lofoten. Jeg kjørte sikk sakk i veien og kjente en deilig glede over å få oppleve noe så fantastisk som dette. Min far har aldri eid en sykkelhjelm, han sier at så lenge han har hår skal det få flagre fritt i vinden. Enig, i dag var det tid for å ta av plasthatten og la hodet være naturist.

Kremdag i Lofoten

Jeg valgte å ta en liten omvei for å se Stamsund. Mye fordi Dikter Arild (Nyquist) holdt til her om sommerene. Noe han både har skrevet og sunget om. Jeg har vært litt fan av Nyquist, og boka "Barndom" var ganske rystende lesning om oppveksten med den krimskrivende og tydeligvis ganske sprø moren Gerd, og en heller fjern far. Men først og fremst tenkte jeg på den klassiske LP'n "Epleslang" som han ga ut på slutten av 70-tallet, og som bl.a. inneholdt højdaren "Vaffeleksperten".

Vel, etter litt videre sykling hørte jeg et lite kny fra kroppen min; jeg vil hvile ! Hæ, sa jeg, hvile nå, vi skal jo helt til Lindesnes. Ok, sa kroppen, her's the deal, jeg tar deg til Lofotens ytterste punkt Å, så blir det hviledag i morgen. Etter litt frem og tilbake ble vi enige.

Min kontorplass

Dermed ble det mil etter mil sør og vestover. Fantastiske steder passerte i sakte kino. Været var strålende (gjentagelser, gjentagelser). Jeg slafset i meg en middag i Leknes, mannet meg opp til den undersjøiske Nappetunnelen (spooky når bilene drønner forbi i en tunnel, ante ikke at de lager så mye lyd). Syklet forbi Reine og alle de kjente stedene, men begynte for alvor å bli slakk i ramma. Passerte Tørrfiskmuseet, men droppet besøk, antok at gammel tørrfisk ikke er så forskjellig fra den "nye" som henger tett i tett langs veien. Jeg kom frem til Å i 23 tiden, og hadde en runde med den sedvanlige virringen før beslutning ble tatt, og jeg endte opp i en velustyrt rorbu.

Kom til Å litt før 23 i kveld, etter
148 km med naturopplevelser.

En strålende dag, men det føles litt sånn japansk-turist aktig å gjøre Lofoten på halvannen dag. Men, sånn er opplegget denne gangen. Videre, videre...

Dag 9: Sortland - Kabelvåg - 97 km

2009-06-07T17:29:00.014+02:00

Da har jeg fått oppdatert med flere begivenheter fra dag 8, så de som er interessert kan sjekke nærmere. Hadde et artig møte underveis.

I dag har jeg hatt akkurat så strøken sykling som jeg har drømt om i hele vinter ! Langs fjorden i medvind, fint vær, Lofotenmassivet foran meg osv. Det blir jo klisjepreget å beskrive naturen, men alle skjønner vel hva jeg mener. Det som er fint med syklingen er at man opplever reisen mye sterkere enn man gjør f.eks. ved bruk av bil. Jeg får lyder, lukter, vind og vær tett på, samtidig som jeg faller inn i en meditativ rytme i timevis. Når jeg samtidig bruker kroppen på en fornuftig måte, synes jeg dette er optimalt. Jeg vil samtidig fremheve muligheten som åpner seg mht. å innta så mye mat, snop, drikke m.m. som jeg vil, helt uten negative konsekvenser.

Når det gjelder mat og drikke, så er ellers prinsippene jeg følger; kraftig frokost som varer lenge, og så alltid spise & drikke før jeg blir sulten & tørst, gjerne middag to ganger om dagen ! På den måten har jeg ikke opplevd noen sprekk, med unntak av episoden i grøftekanten før Tromsø.

Altså i dag; Sortland, Stokmarknes, Melbu. Ferge til Fiskebøl (Lofoten) og derfra til Svolvær hvor jeg kjørte noen runder i sentrum, før jeg fant ut at Kabelvåg fikk bli målet. Her ligger jeg på en flott camping. Været er helt strålende, så det blir en natt med sol. Eksotisk for en søring.

I svolvær

Kabelvåg

På vei innover mot Svolvær hørte jeg Quincy Jones med "The Dude" på spillelista som heter "Hits". The Dude ? Det er meg det, jeg innrømmer at jeg har følt meg litt sånn de siste dagene, etterhvert som jeg har skjønt at jeg kommer til å klare denne turen hvis ikke noe spesielt skjer. Slik har jeg sett det: Jeg kommer ensom syklende inn i et fiskevær, fortøyer sykkelen, slentrer (sykkel)hjulbein inn i landhandelen, kule sykkelklær, slenger en mynt på disken og ber om en kroneis med jordbær. De lokale kikker nysjerrig og hvisker; det lyser Nordkapp-Lindesnes lang vei av den karen, gitt !

Men en sak har alltid minst to sider, så la oss ta på sosiologi-brillene og se nærmere. Hvilke funn gjør vi?

Jo, det man kan observere er følgende; overlesset sykkel parkeres, inn i butikken kommer en middelaldrende mann med grånende, fett hår og plasthatt på hodet. Gir et ustelt inntrykk, ubarbert. Glorete farge på jakke. Tettsittende, helsyntetiske svarte bukser med bleie i rumpa som gir en underlig gange. Lett knekk i knærne. Eplekjekk i stilen. The Dude ? Not !

Men, altså. Nå er det Lofoten som gjelder. Jeg har ca. 14 mils sykling igjen til Moskenes der jeg skal ta båt over til Bodø tirsdag. Jeg har tenkt til å bruke to dager på det strekket, så jeg får tid til litt sight-seeing og litt restitusjon. Henningsvær, Stamsund, Leknes står for tur - værmeldingen lover pent vær. And I've got a licence to chill - for tre uker til ! God arbeidsuke til dere som skal på jobb i morgen.

Dag 8: Bleik - Sortland - 105 km

2009-06-06T15:01:00.008+02:00

Nydelig sykling langs vestsida av Andenes i dag. Lange rette strekk med god medvind. Gårsdagen satt litt i kroppen, så jeg hadde ingen store ambisjoner mht distanse. Men Stave, Nordmela, Nøss osv føyk forbi, så jeg så meg ut Sortland. Der fikk jeg forøvrig dagens eneste klatring; over broa til sentrum. Nå ser jeg Lofotveggen i sør ! Noen mil til Melbu, ferge, og så er jeg der. Stas. Og jada far, jeg får i meg nok næring. Spist middager to ganger i dag. Og jada mor; jeg er forsiktig. Har ikke opplevd en eneste ubehagelig hendelse i trafikken. Har noen pussigheter og fortelle, men det får jeg ta når jeg kommer over en pc. Nå er det klarvær og sol, fin belønning for de første dagene.

Bleik på Andøya

Sola i ansiktet, vinden i ryggen -
strake veien sydover!

Noen lever hele livet i fortiden...

Jo altså, når jeg hadde syklet noen mil fra Bleik var det på tide med en pause. Det var kraftig medvind, og ikke helt enkelt å finne et lunt sted. Tilslutt var det en klippe jeg kunne trille inn i le av, med en fin liten gressvoll, ly for primusen osv. Jeg spredde mine våte klær utover og satt meg til for å nyte roen, og kanskje ta en blund. Og hva skjer, jo etter 5 minutter hører jeg noe kakling som tiltar i styrke. Og rundt svingen kommer tre damer, hvorav den eldste setter seg ned 5 meter fra meg. Jeg tenker på tradisjonelt østlandsvis; herregud, her har de hele Andøya å ta av, så må de på død og liv slå seg til oppå meg (Andøy kommune: areal 659,3 km2, innbyggertall 6405). Men jeg sier ingenting.

Gamlemor: Jasså, så dokk vesst om geitegrotteholekjærkja da ?
Eirik: At det var sa De ?
Gamlemor: Æ sa, så dokk vesst om geitegrotteholekjærkja ?
Eirik: Ehh, jeg så meg igrunn bare etter en knaus som ga litt ly for vinden
Gamlemor: Næhh, hø hø, hæ hæ, hørt dokk jenta ?

Og så fikk jeg en historien om dette spesielle stedet hvor geitene gjemte seg i en grotte, og som også var en viden kjent utendørskirke der folk til og med giftet seg. Vi var naturligvis også innom barnebarnet som var på turnstevne på Andenes og en hofte som ikke fungerte helt etter formålet. Men ingen kan si at det også var endel spennende informasjon for en turist.

Bare for å presisere, jeg gjør ikke narr. Hvis det er noen som fortjener å bli gjort narr av er det like mye meg selv og ryggmargsrefleksen "trø meg ikkje for nære". For jeg beundrer på mange måter folk som er seg selv fullt ut, og ikke gjør seg for mye til alt etter hvem de er sammen med. F.eks. likte jeg gamlemor mye bedre enn hun som serverte meg vafler med rømme på kafeen senere på dagen. Hun freste til sine ansatte, men var smørblid til meg. Det hadde vært mer realt om hun var litt muggen overfor meg også, nå virket hun bare falsk. Det er ellers så mye snakk om kvalifikasjoner, spisskompetanse og andre ting man må skaffe seg for tiden. Selv har jeg mer lyst til å omskolere meg til en trivelig, sosial og blid nordlending som ler mye. Skal sjekke hva de har på friundervisningen når jeg kommer hjem.

Det blir jo veldig mye storslagen natur på en reise som dette. Jeg grunnet litt på det underveis. Hva har gjort mest inntrykk så langt ? Flott natur kan være litt som frokostbuffeten på hotell. Veldig stas noen dager, men etterhvert tar du den for gitt og kan til og med bli litt matlei. Det har ikke skjedd meg enda. Likevel er det nok først og fremst møtet med andre mennesker som er spennende og som virkelig setter igang refleksjoner. Og, ingen refleksjoner, ingen utvikling.

Som dere sikkert har skjønt er jeg opptatt av musikk, og nå har jeg tid til å høre litt også. På steppene over Andøya gikk det i Nanci Griffith og "across the great divide" fra albumet "Other Voices, Other Rooms". Kvalitetshestepop. Ellers kjørte jeg senere på dagen Beatles vs. Rolling Stones testen. Selv om dette er musikk jeg sjelden hører på nå, måtte jeg sjekke om Beatles (fortsatt) er best. Jeg valgte meg ut "Revolver" og "Exile on main street", albumer som står som påler i musikkhistorien. Cruiset sørover langs Risøyfjorden i 25 km/t og lyttet gjennom begge i sin helhet. Og konklusjonen ? Joda, Stones har energien og fete riff. Bra. Men blir det ikke litt likt etter noen låter, er det samme formelen om og om igjen ? Og hva med instrumenteringen ? Stort sett standard, men jammen drister de seg til med et munnspill, du verden ! Beatles derimot er ikke energi, men musikk. Varierte arrangementer, musikalitet og vilje/evne til å eksprimentere med uttrykket (bortsett fra "Yellow Submarin", den er for teit). Jo, jeg fikk bekreftet at jeg ikke valgte feil side da jeg var ung.

Ellers vaar det flott camping på Sortland. Sønnen til innehaveren kunne fortelle at Opplysningen 1881 var lagt ned og 50 mennesker mistet jobben, og at det ikke gikk så bra for Nortura heller. Dessuten måtte vi få gjort noe med narkotikaproblemet nede i Oslo. Den er grei.

Dag 7: Tromsø - Bleik - 150 km

2009-06-05T16:38:00.009+02:00

I dag har jeg syklet over Kvaløya, tatt ferge til Senja, valgt ruta nord på Senja til Gryllefjord, og så tatt ferge over til Andenes. Telter på en stor slette ved Bleik, ut mot stor havet mot vest. Naturen er jo så vill og vakker, at det nesten er trist å ikke ha med noen å dele den heftige begeistringen med. Jeg tror ho Randi "sola mi" Hansen må ha vært hjemme i Gryllings på ferie, før jammen har jeg ikke fått endel sol utover dagen! Jeg er en heldig mann! Lyden i dag har vært vindsus, bølger, The Flaming Lips, Miles Davis og etterhvert min anstrengte pust før å rekke ferga. Det er utrolig koselig med hilsner på sms. Send fler, det er jo ikke akkurat støtte til Røde Kors, men det gir meg masse energi, og det bare for 49 øre. Game over for i dag. Eirik

Ja nettopp... men jeg trenger det
ikke skriftlig!

Kvaløya - flott natur og fineste
syklingen til nå!

Dag 6: Lyngseidet - Tromsø - 84 km

2009-06-04T18:00:00.022+02:00

Som dere skjønner rakk jeg frem til Olderdalen og ferga over til Lyngseidet i går kveld, ca. 20 min. til gode på siste ferge. Det var flott sykling innover Lyngenfjorden, stødig medvind og flat vei langs fjæra. Flott å sykle på den måten, ligge på den store skiva foran i 30 km/t, lukte sjø og fjære mens Steely Dan synger "Countdown To Ecstasy". Når jeg har kjørt en dag og nærmer meg ca 100 km går det greit å holde fart på flatene, men kommer det en motbakke bare kreker jeg meg opp. "E va pinne stiv, beina sto rett ut" som Hushovd ville ha sagt. På ferga over til Lyngseidet fikk jeg såvidt varmen i fingre og tær, men så var det ut igjen. Fant ingen camping, så jeg oppsøkte Statoil med den geniale Statoil koppen for å varme meg litt og spørre meg litt for. Sto lett henslengt ved disken og konverserte Statoil dama for å drøye tida. Når koppen gikk mot slutten kjøpte jeg en Smash for å drøye tida ytterligere (forøvrig en undervurdert sjokolade etter mitt syn, en spennende kombinasjon av søtt og salt). Jeg fikk såpass god kontakt med Statoil dama at hun til slutt forærte meg det offisielle Lyngseidet-klistremerket til å ha på bilen ! Et vakkert klistremerke med bilde av sentrum, tatt på 70 tallet. I tillegg kunne jeg få campe ved bensinstasjonen. Ekstraservice ? Fra nå av er det Statoil det !

Men altså, camping. Tilbudet ble det høflig takket nei til, og jeg tråkket rolig gjennom sentrum og speidet til høyre og venstre uten å finne noen plass for telting. Klokka var 22, jeg var sliten, trøtt og sulten, så kynikeren i meg fikk overtaket. Til venstre lå en humpete voll, til høyre et staselig bolighus med plen inntil utmark. Jeg ringte på i huset, og ut kom Fru Figenschoug. Om det var mulig å telte på vollen, det ser ut som et egnet sted og det er ingen campingplass her og bla. bla. bla. ? Neida, kan skjønne du skal telte i hagen her, og du må berre bruke wc og dusj om du ønska ! Ja, det virket faktisk som hun ikke var fremmed for å tilby værelse inne. Men der går grensen, huset mitt har jeg med meg. Det kyniske ? Ikke en eneste nordlending ville latt meg campe på den elendige plassen jeg så meg ut, jeg visste det! Jeg kjenner ikke helt igjen den ubeskjedenheten jeg legger for dagen !

Vel, litt skravlete i stilen dette her, men jeg er mye alene, og det finnes jo en av-knapp, så det er frivillig å følge med. Altså, fra Lyngseidet skulle jeg til Tromsø, første strekk til fergekaia på Svendsby, ca. 20 km. Ombord på ferga tenkte jeg å ta noen bilder av der Lyngsalpene ligger, men ikke syns. Jeg fant bare ikke noen trapp opp til dekk. Ka du fær å leita etter ? sa fergemannen. Jeg sa hva formålet med vimsingen min var, og han forklarte at nei på denne ferga er det ikke lov å være utendørs, du får bli med opp på brua. Dermed stod jeg på broa, høyt hevet over de andre, helt vanlige passasjerene, og med 360 graders utsyn og førstehåndsinformasjon fra selveste kapteinen. Og Lyngsalpene ? (grr). Det blir vel å lese reisebilaget til Aftenposten på lørdager det, der er de jo omtalt og avbildet i strålende vær omtrent annenhver uke.

Av en eller annen grunn fikk jeg en tvangspreget tanke om kaffe og skolebolle på veien innover mot Tromsø. Det var imidlertid (som alltid her oppe) et drøyt stykke fram, og bakeriene er som kjent ikke drysset sånn omtrentlig utover i landet. Neida, de skal på død og liv ligge der hvor folk bor. Og der var ikke jeg. Jeg var tilslutt iferd med å gå helt tom, og måtte bare sette meg til i vegkanten og spise opp brødrester og annet, selv om det bare var et par kilometer inn til byen. Vel inne i sentrum ble det rask fotografering ved den kjente kirka, før besøk på bakeri - eplekake m/is og skolebolle til dessert. En tvangstanke mindre.

Verdens fineste maskin går på... gammelt brød med syltetøy og rosiner!

Nå er jeg hos Roger og Torill på Kvaløya. Her står badstua og gjestesenga klar. Skal bli godt med en natt innomhus, klesvask m.m. Har fått den vanlige nordnorske, vennlige mottagelsen.

Jeg har tenkt litt på det jeg ble spurt om for noen dager siden, hva jeg tenker når jeg sitter sånn å sykler time etter time. Ikke lett å svare på. Den japanske forfatteren Murakami (som har skrevet flere fine bøker etter min smak) er lidenskapelig løper, og har skrevet en bok som heter: "What I´m thinking about when I´m running". Nettopp kommet ut, har ikke fått lest den, men der går det sikkert an å hente noen litterære svar. Selv føler jeg igrunn at det er et privilegium å ikke behøve å tenke så mye. Så skulle jeg skrevet en bok om emnet hadde den blitt temmelig tynn. Men det er noe med monotonien (?) i syklingen som tiltaler meg, jeg blir hensatt i en veldig enkel verden der det meste dreier seg om tråkk & fremdrift, og eventuelle negative følelser fordrives (og erstattes muligens av nye, som f.eks. irritasjon over en to km rett strekning med motvind). Vi menn på 40+ som kan virke litt krampaktig glad i trening blir jo ofte beskyldt for å løpe/sykle/padle fra noe. Men der leste jeg noe treffende en dag som stemmer bra; vi løper hverken fra noe eller til noe; vi er rett og slett så heldige å ha oppdaget den følelsen av likevekt og balanse som en god økt med fysisk utfoldelse gir. Og det må da være helt re- og akseptabelt ? For meg blir den økta på ca. 4 uker.

Helt til slutt; jeg ser det er et litt rosa, romantisk skjær på bildene tatt med mobilen. Jeg skal sjekke om det er noe gammelt jordbærsyltetøy, hvis ikke får jeg ikke gjort noe med det.

Dag 5: Kvænangen - Lyngseidet - 114 km

2009-06-03T16:28:00.019+02:00

Et fint opphold på Sekkemo camping i Kvænangen. Det var bare Manfred aus Deutschland og jeg som bodde der, Manfred for 14 året på rad i sin lille campinghytte. Fast gjest mao., så fast at han tok seg av betaling og skrev ut kvittering og greier. Eieren av campingplassen så jeg ikke noe til, hun opplyste på mobil at det bare var å slå seg til og evt. legge igjen penger i kjøkkenskuffen hvis ikke Manfred var der. Hjelpsom og positiv som alle jeg har møtt på turen så langt.

Det ble tung klatring opp til Kvænangfjellet. Det var på med iPod'en og Kraftwerks "Tour de France", se Carlos Sastre for seg og tråkke til. Ned fra fjellet (med nysnø på toppene) var det halvannen mils utforbakke. Varm på toppen, kald på bånn. Det tok meg ca. 2 mils sykling å få igjen varmen. Innover langs Straumfjorden var det god medvind, og jeg lå i ramma og gjorde 30 km/t +. Lunsj etter 5,7 mil på Storslett, herlig kyllingwok.

Nå sitter jeg på Sørkjosen lufthavn, gode kolleger (Arne og Johnny) har sluppet meg inn i varmen og gitt meg tilgang til en pc, litt lettere å skrive på enn de bitte små knappene på telefonen (unnskyld alle skrivefeilene). Jeg skal sykle videre til Olderdalen etterpå, der ferga går over til Lyngseidet. I overskriften har eg juksa litt, jeg får se om jeg rekker siste ferge kl 8.30. Uansett, i morgen blir det Tromsø, det gleder jeg meg til. Så Roger, bare re opp gjestesenga og ha nok varmtvann til dusjen.

Inntrykkene så langt ? Veldig mye klima ! Selvfølgelig flott natur. Porsangerhalvøya/Finnmark var ganske øde. Troms er veldig flott med sine tinder, selv om de gjemmer seg for meg i noen hvite dotter som ligger på ca. 500 meter. Lyngsalpene har jeg gledet meg til lenge, hvis jeg ikke får se dem, ja da klikker jeg ! Den gule kulen har heller ikke i dag vist seg.

Ellers var som sagt i tidligere innlegg Sennalandet en drøy opplevelse. Der herjet naturkreftene med meg, og jeg var litt småengstelig når det snødde og blåste så kraftig, og det ikke var mulighet for å stoppe føre jeg var kommet ned fra fjellet. Jeg kjører litt musikk hver dag, og denne dagen satte jeg på "Pilegrim" med Odd Nordstoga (en veldig fin plate), men når han satte i å synge "du skal aldri koma heim" skiftet jeg fort til "vidare, vidare min song". Ellers vil jeg si at Raga Rockers fungerer bra til sykling. I Finnmark vurderte jeg sterkt Mari Boine "Eight Seasons" som et lite nikk til landsdelen, men jeg er ikke blodfan for å si det sånn. Troms byr imidlertid på mange muligheter, Røyksopp el. Biosphere ? Vi får se.

Jeg skal komme tilbake med noen produktanmeldelser. Her nøyer jeg meg med en omtale av de vantette og vindtette hanskene "Seal Skinz". En fornærmelse mot selens vannbestandige hud/skinn. Hanskene er kalde og våte, og klin umulig å dra på seg med frosne hender. Løp og reklamer !

Vel, først en prat på vaktrommet, og så videre til Lyngseidet.

''Le Alpe de Kvænangsfjellet''

Sørkjosen lufthavn

Dag 4: Alta - Kvænangen - 130 km

2009-06-02T16:37:00.006+02:00

Mye fin sykling langs fjorder i dag. Litt oppholdsvær i begynnelsen,og det gjorde godt. Passerte fylkesgrensa til Troms. Ligger nå på campen i tre grader og regn. Klar til å gyve løs på det beryktede Alpe de Kvænangsfjellet i morgen. Nå ligger jeg i teltet og spiser smågodt. Because i am worth it! Og at tørrfisk er et produkt fra denne landsdelen er meg forresten en gåte!

Rasteplass ved Coop...

Se opp for litt av hvert!

Dag 3: Russnes - Alta -107 km

2009-06-02T03:14:00.014+02:00

Knut ville ta en hviledag etter en tøff start, så jeg har fortsatt alene. Vår avtale har vært helt åpen mht hvor lenge vi skulle slå følge,så dette var udramatisk. Strekket fra Russnes til Skaidi er bare 25 km, men tok meg to timer. Vinden røsket kraftig, og jeg måtte virkelig jobbe. Lunsj på Skaidi, opptørking. En dame med kaffe og røyk spurte meg; Kå dokker tænke på når dokker sykla sånn? Ja, hva skal jeg svare da? Uansett, mot rådene jeg fikk bestemte jeg meg for å gjøre et forsøk på å komme over selveste Col de Sennalandet, en værutsatt fjellovergang før Alta. For å gjøre det kort, det var skikkelig ille! Værste syklingen jeg har opplevd! Men som jeg tenkte, vi snakker ikke 50 timer i dødssonen heller! Ned mot Alta møtte jeg våren, bjørkenen var begynt å bli grønne, og det må ha vært nesten 5 grader. Nei Finnmark, du må kunne bedre enn dette!

Det burde stått Hatter og høy, evt
vært skrevet med bare en t...

Trist syn på veien over Sennalandet

Dag 2: Kåfjorden - Russnes - 77 km

2009-05-31T20:31:00.009+02:00

Det stormer i Finnmark! Har syklet langs Porsangerfjorden i dag. Fremdriften er ikke all verden, men sånn blir det når det går mellom 6 og 8 km på flatene, en gang blåste jeg ut i grøfta. En kar i møtende bil stoppet opp, rullet vinduet litt ned, sa: stakkars dokker, rullet viduet opp igjen og kjørte videre. Ullhuene i bobilene smiler og vinker, og pratesyke Gunter fra Tyskland ville gjerne fortelle om sitt Narvik besøk for lenge siden, og høre om den billigste måten å komme inn på Nordkapp platået på. Er ellers spent på morgendagen. Utsatt område over til Alta, usikker på om det er lurt i denne vinden. Takk ellers for hyggelige hilsner på sms!

Klar for avreise !

2009-05-29T16:58:00.013+02:00

Nok snakk, nå må jeg igang ! I morgen kl. 08.00 setter jeg meg på flyet til Tromsø/Honningsvåg, og hvis jeg får med sykkelen på flyet mitt fra Tromsø (Widerøe garanterer ikke) kan jeg begynne turen på ettermiddagen.

Den siste uka har nok familien merket at tankene mine har kretset mer og mer rundt dette "prosjektet", så tiden føles absolutt moden for avreise. Jeg gleder meg skikkelig, men er jo også spent på hvordan dagene blir framover.

Det var dager i begynnelsen av denne uka jeg fulgte med på langtidsvarselet for Nordkapp, men de meldingene var så fæle at det har jeg sluttet med. Jeg tar det som det kommer. Jeg har sett på tunnelen under fjorden fra Magerøya til Porsangerhalvøya som en litt skummel sak (4 km, 10 % stigning fra bunnen). Nå vurderer jeg den som en fin anledning til et strekk med oppholdsvær og uten kuling midt i mot... Lurer på om det går an å telte der ?

Planen er å begynne ganske pent og rolig, venne kroppen til å arbeide i timevis, og stoppe på hver Statoilstasjon med Statoilkoppen min (og da blir det vel fort en bolledeal også). Så får vi ta det derfra.

Samlet vekt på bagasjen ble 24 kilo, og det er ok. Selv må jeg ha tatt av nesten en halv kilo pga. ny sveis. Som dere ser av bildet er sykkelen klargjort for transport etter alle kunstens regler. Og nei, jeg har ikke med meg et hvitt kosedyr. Det er styret og setet som er polstret.

Takk til Harald for epost/sitat med schwung:

"...bort fra det evindelige jaget, den forvirrende larm, hvori vort liv saa alt for meget føres - komme ut i naturen, ut i det store rum."

Nansen

Jeg skal på en søndagstur i parken i forhold til det Fritjof holdt på med, men nå drar jeg !

Dag 1: Nordkapp - Kåfjorden - 63 km

2009-05-21T21:49:00.010+02:00

Første dagen bød på storm, tåke og sluddbyger. Vi har sett reinsdyr og havørn, og funnet ut at det er mer spennenede å kjøre sikksakk mellom reinsdyr i veien enn kanadagjessene på sykkelstien langs Frognerstranda. Vi kom oss gjennom Fatimatunnelen, som er 218 meter under havoverflaten på det dypeste! 3 km med 10 % stigning var tungt, så vi campet så fort vi var ute av tunnel. Fint og være i gang med turen, ser frem til fortsettelsen! Stor takk til gode kolleger, Magnus og Thomas på Honningsvåg lufthavn, som kjørte oss ut til Nordkapp!

Ruta

2009-05-05T07:59:00.032+02:00

Det første spørsmålet som meldte seg etter at beslutningen var tatt; oppover (fra sør til nord) eller nedover (fra nord til sør) ? Jeg har valgt nedover og nesa retning hjemover... En motivasjonsfaktor på tunge dager ? Ellers mener jeg at vindpilene på værkartet ofte peker mot sør nordpå, kanskje får jeg vinden i ryggen og sola i fjeset ?

Hovedmålet med turen å se fine deler av Norge i sakte kino fra sykkelsetet, så jeg velger bort korteste vei (E6) til fordel for ytre veger der det går an. Noen som tar turen sykler store deler på E6, men for meg fremstår det som komplett uinteressant å tråkke langs en sterkt trafikert vei som for en stor del er lagt inne i landet og utenom attraksjonene.

Jeg har skikkelig hang-up på kart ! Det er spennende å studere atlaser og andre kart, og som o-løper er det herlig å finne frem i skogen på kart, ha flyt i løpingen og kjenne at du har kontroll på vegvalg og at postene ligger der de skal. Men i vinter er det altså Cappelens bil- og turistkart i målestokk 1:335 000 som har vært gjenstand for nitidig granskning. Og ruta ser i grove trekk slik ut;

Nordkapp - Tromsø - Senja - ferge til Andøya - sørover til Lofoten - ut Lofoten til Moskenes - ferge over til Bodø - RV 17 fra Bodø (kystriksvegen) langs Helgelandskysten til Trøndelag.

Og etter Trondheim ? Vet ikke enda, har lyst å ta den avgjørelsen når jeg kommer så langt, alt behøver ikke være helt spikret heller. Har jeg tid og krefter går jeg for vestlandskysten hele veien nedover. Et annet alternativ er en mer "midtre" variant som ender med Setesdalen ned til Kristiansand.

Jeg har blitt spurt om jeg ikke skal ha GPS. Svaret gir seg vel selv, ref. ovenfor om mitt forhold til (papir)kart. Dette blir altså en fullstendig analog sykkeltur (ehhh... iPod, kamera, mobiltelefon, pulsklokke, sykkelcomputer, lommeradio m.m. unntatt !).

Målet er ellers å klare ca 100 km i snitt om dagen, og kanskje også få et par hviledager uten sykling. Da skulle 4 uker være nok til å gjennomføre turen. Det lengste jeg har syklet før på en dag er 130 km, og da hadde jeg mange hviledager etterpå..... Litt spent er jeg derfor på om målsettingen er realistisk. Jeg innbiller meg likevel at det er forskjell på treningstur og tur. Nå har jeg i tillegg hele dagen på meg og god tid til pauser. De to første ukene er det jo midnattssol, men å ta natta til hjelp for å få nok distanse er ikke noe tema !

Forberedelser

2009-05-04T21:28:00.007+02:00

Særlig to forhold antar jeg er viktige suksesskriterier for turen; fysisk form og ekspedisjonsrelatert erfaring med aktuelt utstyr:

På vårparten gjennomførte jeg derfor en mest mulig naturtro test av utstyret. Slo opp teltet i hagen (ca. 1 meter fra husveggen). For å gjøre det hele mest mulig realistisk trillet jeg sykkelen rundt hjørnet og parkerte den ved teltet. Jeg frøys om natta, men en herlig tekopp tilbredt på ny primus (!) fikk frem godfølelsen. Det slo meg; trenger jeg egentlig mer enn dette?, hvorfor skulle liksom ikke dette være bra nok?, hvorfor absolutt NPL ?(Norge På Langs, uttrykk for kjennere) Det var når naboen stod og kikket på meg i vinduet når jeg pissa i hekken hans (jeg kunne jo ikke gå innendørs) jeg skjønte at ekspedisjonslivet ikke kan leves på egen hageflekk.

Når det gjelder fysisk form så må det vel være riktig å definere meg som en aktiv mosjonist. Går på ski om vinteren, løper og sykler om sommeren. Sykling for min del har stort sett bestått av t/r jobb, og en og annen tur fra Asker til Sandefjord om sommeren. I fjor syklet jeg ca. 3500 km, før avreise i slutten av mai vil jeg ligge på ca. 1000 km i år (gisp, bare 1/3 av distansen!) Håper likevel å ha grunnlag nok til å klare brasene.

Det er selvfølgelig mye som kan gå galt. Jeg leste på nettet om en kar som la ut fra Halden i mars for å padle hele kysten opp til Kirkenes, for så å gå til fots langs svenskegrensen hjem igjen. Ett år på tur ! Etter under to uker måtte samboeren hente han på sykehuset i Egersund med brannskader, teltet tok fyr. Hjemreise, end of story ! (med halen mellom beina ?). Jeg velger å ikke tenke på alt som kan gå galt på min tur.

Det finnes faktisk noe sykkellitteratur som ferskinger som meg kan studere. Som dere ser av bildet har jeg lest "Absolutt lykkelig" av en som kaller seg "syklosof" (Jan Terje Voilaas). I halvannet år syklet han verden rundt (altså rundt jordkloden !!). Jeg skulle ikke hatt noe imot å oppleve den lykkefølelsen han beskriver i enkelte tilfeller ! Men prisen for de lykkestundene ser ut til å være en solid dose motgang og nedturer også, så ingeting er gratis her i verden.

Forøvrig har min gode kollega Knut, som skal gjøre samme turen (som 60 års gave til seg selv, sprekt!) vært en svært inspirerende samtalepartner gjennom hele vinteren. Vi har ikke kunnet passere hverandre uten noen raske kommentarer som: "har du lest testen i Friluftsliv av lette tomannstelt?", eller: "nå, har du bestemt deg for primus?". Hvis vi ikke har hatt noe spesielt å meddele, har spørsmålet gjerne vært: "Noe nytt ?". Knut og jeg kommer til å sykle sammen de første dagene, det blir hyggelig.

Jeg har ellers ingen selvpålagte restriksjoner mot å oppsøke hoteller, campinghytter e.l. for en komfortabel overnatting. Eller spisesteder, kinoer, internettcafeer eller hva det måtte være. Dette er jo tross alt ferie, eller mer korrekt: jeg bruker ferie. Jeg skal mao. kose meg så mye som det lar seg gjøre innenfor et "konsept" som dette. Det er nok også helt nødvendig å oppsøke sivilisasjonen med jevne mellomrom, bl.a. for klesvask. Det dufter nok ikke akkurat havbris og blomstereng av klærne etter noen dagers jobbing på sykkelen !

Turutstyr

2009-05-04T20:47:00.003+02:00

Halve moroa med planleggingen har vært at jeg selvfølgelig har vært "helt nødt" til å kjøpe inn diverse turutstyr (som jeg naturligvis har i andre varianter fra før). Stikkordet er "lett". Det er tross alt bare noen muskelgrupper i beina som skal sørge for at alt utstyret fraktes sørover. Jeg nevner noen anskaffelser; et lett 1-2manns telt, behagelig (og lett) liggeunderlag, varm (men lett) sovepose, effektiv gassprimus (med lav vekt) osv. Mitt inntrykk etter det siste halvåret er at jo mindre turutstyret veier, jo dyrere blir det. Hva er galt med kilopris og salg i løsvekt ? Det er da helt vanlig for godteri ellers ?

Jeg er ellers utstyrt med genet som de fleste menn er utstyrt med - nemlig det som gjør oss fullstendig oppslukt av masse meningsløse detaljer og utsetter oss for endeløse grublinger i forbindelse med kjøp av - f.eks. turutstyr. For min del er det slik at jo mer tid jeg bruker på å lese tester og sette meg inn i en produktgruppe, jo større er sjansen for at jeg etter en viss tid og på et visst kunnskapsnivå nærmest får beslutningsvegring. Ta f.eks. primuskjøpet; 2 ganger stod jeg i butikken med primus i hånda, fast bestemt på handel - men begge gangene satte jeg dem tilbake, motet sviktet. Kanskje finnes det en bedre/riktigere/lettere/mer "value for money" type som jeg har oversett ? Hjem og lese flere tester, snakke med andre osv.

Heldigvis begrenser fremkomstmiddelet hvor mye det er mulig å ta med seg, så i praksis er det klær og utstyr for overnatting som gjelder. Jeg kommer sikkert til å kommentere underveis hva slags utstyr som ikke holder, så følg med.

Sykkelen

2009-05-03T13:20:00.009+02:00

Redskapen som skal ta meg sørover er en gammel og velbrukt Everest Climber med Shimano LX utstyr. Kjøpte den i 1996 for ca. kr. 5500,- såvidt jeg husker. Før denne siste reisen (for sykkelen) har den fått en oppgradering. Bakhjul, frikrans, kjede, kjedeskifter m.m. er byttet. Nye dekk, punkteringssikre og med liten rullemotstand er montert. Bagasjeholdere, vesker foran og bak er innkjøpt osv. Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle velge en lettere sykkel og heller bruke vogn/henger. Folka på Syklistenes Landsforening anbefaler henger på langtur, men jeg har likevel tvilt meg frem til å ha all bagasjen på sykkelen.

Sykkelen veier 14 kilo, syklisten 70 kilo, og jeg regner med ca. 25 kilo bagasje. Så det blir en doning på ca. 110 kilo som triller ut fra Nordkapp. Jeg antar at vekt på sykkel og bagasje vil være relativt konstant hele vegen. Hva syklisten veier etter fire uker er et annet spørsmål, jeg har ikke så veldig mange kilo å avse.

Forhåpentligvis er bremseklosser alt jeg behøver å skifte underveis, men man vet jo aldri. Jeg har med reserveslange, lappesaker, verktøy, ekstra wire osv, så litt enklere ting skal jeg kunne håndtere underveis. Og sykkelverkstedene ligger vel tett i tett nedover kysten, eller ?

For fire uker bytter jeg altså frivillig ut behagelig kontorstol med høy rygg og nakkestøtte til fordel for denne lille sitteplassen......

Et røft estimat: Hvis jeg sykler 2800 km med et snitt på 20 km/t (muligens litt fort på langtur med tung last?) betyr det 140 timer på sykkelsetet. 70 tråkk pr. min (kadens på sykkelspråket) gir 588.000 tråkk på hele turen. Er det krank og lager jeg skal være mest bekymret for, eller kneledd og rompe ?

Norge på langs

2009-04-29T21:55:00.003+02:00

30. mai 2009 setter jeg meg på sykkelsetet for å sykle fra Nordkapp og sørover - og hvis alt går som jeg håper svinger jeg glad og fornøyd inn mot Lindesnes fyr 4 uker og ca. 3000 km senere. Det startet som en litt vag tanke om at det hadde vært kult engang å sykle Norge på langs. Denne tanken slo rot og vokste gradvis. Og plutselig en dag satt jeg der med løyve fra familie og disp fra jobb og kjekke uttalelser i hytt og til alle om at "joa, det blir vel Norge på langs til sommeren". Da var det plutselig ingen vei tilbake - så nå skal en drøm realiseres !

Dette blir min debut som langdistanse-syklist, og jeg aner egentlig ikke hva som venter! Blir det en flott opplevelse eller bare slit ? Antagelig begge deler. Ihvertfall er det med skrekkblandet fryd jeg går inn i mai og for alvor starter nedtellingen. Ønsk meg lykke til !!!