Kvinesdal
Gamle E39 over Lyngdalsheiene - Autostrada for
en syklist søndag formiddag!
Statens Oljeselskap har holdt meg med kaffe
Lindesnes 28. juni kl. 14.30.
2930 kilometer
Le Tour de France? Oui, je suis prepare.... pour regarde
dans le television!
Velkomstkomité
Etter å ha holdt mygg og knott med mat noen nattetimer på den nedlagte søppelfyllinga i Kvinesdal, våknet vi søndag og stilte hodene inn på : "opp og ned, varmt, men vi kommer frem". Vi startet rolig på gamle E39 og stigningene oppover mot Lyngdalsheiene. Selvfølgelig kom vi til en campingplass ca. 300 meter etter at vi hadde begynt å sykle....Trestjerners, alle fasiliteter og forkynning på kjøpet (Sarons Dal). Bakkene opp til Lyngdalsgheiene ? Pøh, ikke noe problem. På toppen kunne vi cruise avgårde midt i veibanen på et søndagsstille og lite trafikert strekk. Fin sykkelopplevelse i dag også gitt ! God betaling for svettedråpene når det begynte å helle nedover, og milene til Lyngdal gikk som en røyk. Men det var varmt ! I Lyngdal ville jeg stanse på Statoil og kose meg litt, mens Rasmus hadde lyst til å forte seg videre. Men nei, her skal det ikke fortes, far skal ha kaffe, pølse i brød og en energisk drikke. Dessuten en prat med en interessert Lyngdøl som ville høre nærmere om turen og forklare veien videre.
Strekket fra Lyngdal over til Spangereid (20 km, hvor de siste 12 km ut til fyret begynner) var litt mindre pøh, men det gikk det også. Muligens de bratteste opp / ned bakkene på hele turen. Jeg synes litt synd på Rasmus som måtte slite med de, men han er tøff og tok det med et smil. Det ble gitt disp til å sykle uten hjelm oppover, og på toppen stilte jeg det ukorrekte spørsmålet: "Rolig nedover uten hjelm, eller villmann med hjelm ?" Det ble en kombinasjon...
Og så var det flatene ut mot fyret da. Jeg kjente at pedalene gikk saktere rundt. Rasmus derimot nappet litt i og forsvant avgårde. Hva er dette, tenkte jeg ? Vil du ikke komme frem, eller bare nyter du følelsen ?
Men Lindesnes dukket opp, Rasmus ventet bak en sving , og sammen kunne vi trille inn til fyret, mor og far var velkomstkomite med kaker og greier og alt var stor stas. Obligatorisk fotografering og prat med fyrvokteren som har en egen nettside (http://www.lindesnesfyr.no/?page=301&menu=55&id=759) om Nordkappere som ankommer. Og jeg tenkte; Lindesnes er egentlig bare enda en fin plass i Norge. Fyret har nok i seg selv ikke vært målet for turen, men mer et påskudd for å få oppleve 30 fine dager på tur.
Takk til Anne Gro, Hanna og Rasmus for at jeg fikk gjennomføre denne egotrippen, og enda engang til Hanna (17) som er så søt og som har vært web-redaktør. Overført bilder fra mms og redigert mine mer eller mindre slurvete innlegg sendt fra både her og der.
God sommer til dere som har fulgt med, og takk for hilsner, nå må jeg rekke toget til jobben....
