Ruta

Det første spørsmålet som meldte seg etter at beslutningen var tatt; oppover (fra sør til nord) eller nedover (fra nord til sør) ? Jeg har valgt nedover og nesa retning hjemover... En motivasjonsfaktor på tunge dager ? Ellers mener jeg at vindpilene på værkartet ofte peker mot sør nordpå, kanskje får jeg vinden i ryggen og sola i fjeset ?

Hovedmålet med turen å se fine deler av Norge i sakte kino fra sykkelsetet, så jeg velger bort korteste vei (E6) til fordel for ytre veger der det går an. Noen som tar turen sykler store deler på E6, men for meg fremstår det som komplett uinteressant å tråkke langs en sterkt trafikert vei som for en stor del er lagt inne i landet og utenom attraksjonene.

Jeg har skikkelig hang-up på kart ! Det er spennende å studere atlaser og andre kart, og som o-løper er det herlig å finne frem i skogen på kart, ha flyt i løpingen og kjenne at du har kontroll på vegvalg og at postene ligger der de skal. Men i vinter er det altså Cappelens bil- og turistkart i målestokk 1:335 000 som har vært gjenstand for nitidig granskning. Og ruta ser i grove trekk slik ut;


Nordkapp - Tromsø - Senja - ferge til Andøya - sørover til Lofoten - ut Lofoten til Moskenes - ferge over til Bodø - RV 17 fra Bodø (kystriksvegen) langs Helgelandskysten til Trøndelag.

Og etter Trondheim ? Vet ikke enda, har lyst å ta den avgjørelsen når jeg kommer så langt, alt behøver ikke være helt spikret heller. Har jeg tid og krefter går jeg for vestlandskysten hele veien nedover. Et annet alternativ er en mer "midtre" variant som ender med Setesdalen ned til Kristiansand.

Jeg har blitt spurt om jeg ikke skal ha GPS. Svaret gir seg vel selv, ref. ovenfor om mitt forhold til (papir)kart. Dette blir altså en fullstendig analog sykkeltur (ehhh... iPod, kamera, mobiltelefon, pulsklokke, sykkelcomputer, lommeradio m.m. unntatt !).

Målet er ellers å klare ca 100 km i snitt om dagen, og kanskje også få et par hviledager uten sykling. Da skulle 4 uker være nok til å gjennomføre turen. Det lengste jeg har syklet før på en dag er 130 km, og da hadde jeg mange hviledager etterpå..... Litt spent er jeg derfor på om målsettingen er realistisk. Jeg innbiller meg likevel at det er forskjell på treningstur og tur. Nå har jeg i tillegg hele dagen på meg og god tid til pauser. De to første ukene er det jo midnattssol, men å ta natta til hjelp for å få nok distanse er ikke noe tema !

Forberedelser

Særlig to forhold antar jeg er viktige suksesskriterier for turen; fysisk form og ekspedisjonsrelatert erfaring med aktuelt utstyr:

På vårparten gjennomførte jeg derfor en mest mulig naturtro test av utstyret. Slo opp teltet i hagen (ca. 1 meter fra husveggen). For å gjøre det hele mest mulig realistisk trillet jeg sykkelen rundt hjørnet og parkerte den ved teltet. Jeg frøys om natta, men en herlig tekopp tilbredt på ny primus (!) fikk frem godfølelsen. Det slo meg; trenger jeg egentlig mer enn dette?, hvorfor skulle liksom ikke dette være bra nok?, hvorfor absolutt NPL ?(Norge På Langs, uttrykk for kjennere) Det var når naboen stod og kikket på meg i vinduet når jeg pissa i hekken hans (jeg kunne jo ikke gå innendørs) jeg skjønte at ekspedisjonslivet ikke kan leves på egen hageflekk.

Når det gjelder fysisk form så må det vel være riktig å definere meg som en aktiv mosjonist. Går på ski om vinteren, løper og sykler om sommeren. Sykling for min del har stort sett bestått av t/r jobb, og en og annen tur fra Asker til Sandefjord om sommeren. I fjor syklet jeg ca. 3500 km, før avreise i slutten av mai vil jeg ligge på ca. 1000 km i år (gisp, bare 1/3 av distansen!) Håper likevel å ha grunnlag nok til å klare brasene.

Det er selvfølgelig mye som kan gå galt. Jeg leste på nettet om en kar som la ut fra Halden i mars for å padle hele kysten opp til Kirkenes, for så å gå til fots langs svenskegrensen hjem igjen. Ett år på tur ! Etter under to uker måtte samboeren hente han på sykehuset i Egersund med brannskader, teltet tok fyr. Hjemreise, end of story ! (med halen mellom beina ?). Jeg velger å ikke tenke på alt som kan gå galt på min tur.

Det finnes faktisk noe sykkellitteratur som ferskinger som meg kan studere. Som dere ser av bildet har jeg lest "Absolutt lykkelig" av en som kaller seg "syklosof" (Jan Terje Voilaas). I halvannet år syklet han verden rundt (altså rundt jordkloden !!). Jeg skulle ikke hatt noe imot å oppleve den lykkefølelsen han beskriver i enkelte tilfeller ! Men prisen for de lykkestundene ser ut til å være en solid dose motgang og nedturer også, så ingeting er gratis her i verden.

Forøvrig har min gode kollega Knut, som skal gjøre samme turen (som 60 års gave til seg selv, sprekt!) vært en svært inspirerende samtalepartner gjennom hele vinteren. Vi har ikke kunnet passere hverandre uten noen raske kommentarer som: "har du lest testen i Friluftsliv av lette tomannstelt?", eller: "nå, har du bestemt deg for primus?". Hvis vi ikke har hatt noe spesielt å meddele, har spørsmålet gjerne vært: "Noe nytt ?". Knut og jeg kommer til å sykle sammen de første dagene, det blir hyggelig.

Jeg har ellers ingen selvpålagte restriksjoner mot å oppsøke hoteller, campinghytter e.l. for en komfortabel overnatting. Eller spisesteder, kinoer, internettcafeer eller hva det måtte være. Dette er jo tross alt ferie, eller mer korrekt: jeg bruker ferie. Jeg skal mao. kose meg så mye som det lar seg gjøre innenfor et "konsept" som dette. Det er nok også helt nødvendig å oppsøke sivilisasjonen med jevne mellomrom, bl.a. for klesvask. Det dufter nok ikke akkurat havbris og blomstereng av klærne etter noen dagers jobbing på sykkelen !

Turutstyr

Halve moroa med planleggingen har vært at jeg selvfølgelig har vært "helt nødt" til å kjøpe inn diverse turutstyr (som jeg naturligvis har i andre varianter fra før). Stikkordet er "lett". Det er tross alt bare noen muskelgrupper i beina som skal sørge for at alt utstyret fraktes sørover. Jeg nevner noen anskaffelser; et lett 1-2manns telt, behagelig (og lett) liggeunderlag, varm (men lett) sovepose, effektiv gassprimus (med lav vekt) osv. Mitt inntrykk etter det siste halvåret er at jo mindre turutstyret veier, jo dyrere blir det. Hva er galt med kilopris og salg i løsvekt ? Det er da helt vanlig for godteri ellers ?

Jeg er ellers utstyrt med genet som de fleste menn er utstyrt med - nemlig det som gjør oss fullstendig oppslukt av masse meningsløse detaljer og utsetter oss for endeløse grublinger i forbindelse med kjøp av - f.eks. turutstyr. For min del er det slik at jo mer tid jeg bruker på å lese tester og sette meg inn i en produktgruppe, jo større er sjansen for at jeg etter en viss tid og på et visst kunnskapsnivå nærmest får beslutningsvegring. Ta f.eks. primuskjøpet; 2 ganger stod jeg i butikken med primus i hånda, fast bestemt på handel - men begge gangene satte jeg dem tilbake, motet sviktet. Kanskje finnes det en bedre/riktigere/lettere/mer "value for money" type som jeg har oversett ? Hjem og lese flere tester, snakke med andre osv.

Heldigvis begrenser fremkomstmiddelet hvor mye det er mulig å ta med seg, så i praksis er det klær og utstyr for overnatting som gjelder. Jeg kommer sikkert til å kommentere underveis hva slags utstyr som ikke holder, så følg med.

Sykkelen

Redskapen som skal ta meg sørover er en gammel og velbrukt Everest Climber med Shimano LX utstyr. Kjøpte den i 1996 for ca. kr. 5500,- såvidt jeg husker. Før denne siste reisen (for sykkelen) har den fått en oppgradering. Bakhjul, frikrans, kjede, kjedeskifter m.m. er byttet. Nye dekk, punkteringssikre og med liten rullemotstand er montert. Bagasjeholdere, vesker foran og bak er innkjøpt osv. Jeg har vært veldig i tvil om jeg skulle velge en lettere sykkel og heller bruke vogn/henger. Folka på Syklistenes Landsforening anbefaler henger på langtur, men jeg har likevel tvilt meg frem til å ha all bagasjen på sykkelen.

Sykkelen veier 14 kilo, syklisten 70 kilo, og jeg regner med ca. 25 kilo bagasje. Så det blir en doning på ca. 110 kilo som triller ut fra Nordkapp. Jeg antar at vekt på sykkel og bagasje vil være relativt konstant hele vegen. Hva syklisten veier etter fire uker er et annet spørsmål, jeg har ikke så veldig mange kilo å avse.

Forhåpentligvis er bremseklosser alt jeg behøver å skifte underveis, men man vet jo aldri. Jeg har med reserveslange, lappesaker, verktøy, ekstra wire osv, så litt enklere ting skal jeg kunne håndtere underveis. Og sykkelverkstedene ligger vel tett i tett nedover kysten, eller ?

For fire uker bytter jeg altså frivillig ut behagelig kontorstol med høy rygg og nakkestøtte til fordel for denne lille sitteplassen......

Et røft estimat: Hvis jeg sykler 2800 km med et snitt på 20 km/t (muligens litt fort på langtur med tung last?) betyr det 140 timer på sykkelsetet. 70 tråkk pr. min (kadens på sykkelspråket) gir 588.000 tråkk på hele turen. Er det krank og lager jeg skal være mest bekymret for, eller kneledd og rompe ?