Dag 28: Stavanger - Egersund - 107 km

Også i Stavanger fikk jeg en god mottagelse, slik jeg har fått hele veien nedover kysten. Jeg har vært litt snau med omtale av vertskapet, så for ordens skyld. Min bror Håvard og kona Elisabeth bor i Bergen, og i Stavanger bor svoger Mikkel med sin Christiane. Og i Molde, Lars og Randi som jeg ble kjent med de årene jeg bodde i byen. Topp folk alle i hop. Og med alle godsakene jeg er blitt servert nedover er jeg nå oppe i match vekt igjen, og vel så det.

Stavanger er en utrolig fin by, og jeg valgte å ta en hel fridag for første gang på hele turen. Koselig å rusle rundt sammen med Rasmus og nevø Emil. Fikk ordnet litt praktiske ting (sykkelen er friskemeldt). Det var masse aktivitet i byen, bl.a. vollyballmesterskap. Varmt og fint - skikkelig sommerferiestemning. Så mye som jeg har oppholdt meg i grisgrendte strøk de siste ukene ble det nesten litt for mye oppstyr. Men jeg synes sandvollyball for kvinner er en fin idrett, så det ble til at vi hang litt rundt den stadionen.

Norge har en rikholdig meny av både natur og vær, og dagens rett var: paddeflatt, varmen stilt på between warm and hot. Skulle nesten ikke tro dette var samme restauranten som jeg spiste på for noen uker siden. Jeg gledet meg til å tråkke rolig ut av Stavanger og trille i bedagelig tempo over Jæren, mens jeg skulle småprate med Rasmus om alt som har skjedd både han & meg de siste ukene. Rasmus blir 14 nå når dette skrives (HURRA!), og er en skikkelig fin type synes jeg. Men, det er noe med gutter i 14 års alderen. Her skulle det ikke være noe small-talk nei, inn med ørepluggene og på med musikk/radio. Hver gang jeg spurte om noe eller kommenterte noe kom det et HÆ ? eller AGAIN ? Etter en stund kom det: Hvis du har noe veldig viktig å si fatter, kan du bare ta to fingre i været, da drar jeg ut ørepluggene ! Greit, greit. Men gutten var blid og fornøyd, det er det viktigste.

Jeg har nå inntatt rollen som hjelperytter, vannlanger, vindskygge osv. Målet for disse dagene er først og fremst at R skal få en positiv opplevelse av å sykle på tur, så om vi kommer til Lindesnes søndag el. mandag el. tirsdag spiller ingen rolle. Men, gutten har vært heit på grøten gitt, så det ble noen mil i dag.

Kul gutt på Norges lengste strand, Orrestranda

Men, altså - dette er en reiseblogg: Planen var å følge Nordsjøveien sørover, og etter litt plunder og heft ut fra Stavanger var vi på rett spor. Vi sløret avgårde i en varm vind fra øst, og det kostet nesten ikke en kalori og ta seg fremover, flere steder lå vi helt tett i vankanten ut mot Nordsjøen. Jeg har rundet Jærens rev med seilbåt, og nå hadde jeg nesten følelsen av å runde samme sted på sykkel. Faktisk gikk veien slik at vi i timevis holdt følge med et par seilbåter på vei sørover. Stilige kulisser for sykling.

Nordsjøveien er ikke lagt korteste vei sørover, men den fineste & minst trafikerte. Vi syklet derfor endel avsittere fra asfalten på grus ned til og langs sjøen. Gjennom gårdstun, bartrelunder, eng og mark. Den varme lufta og luktene ga rene sydenstemningen. Og vannet går unna, tror jeg drikker dobbelt så mye vann og forlater det halvparten så ofte nå i forhold til i nord. Forresten så valgte jeg nok en gang å passere et museum i stillhet; denne gangen Norsk Telemuseum tror jeg det het. Jeg fikk et bilde av at man der kunne beskue latterlig gamle og utidsmessige Nokia mobfoner fra 2007, og det fanget ikke min interesse.

Inn mot Egersund fulgte Nordsjøveien det som viste seg å være den gamle Vestlandske Hovedvei (skyssveien mellom Sørlandet og Vestlandet). Syklingsmessig var det ikke optimalt, plutselig var vi kommet fra flate Jæren til mer knudrete sørlands-lignende terreng. Og opptatt av kurvatur, stigningsforhold og plassering i terreng var man ikke så opptatt av i gamle dager; det skulle gås rett på, hvilket gir bratt opp / bratt ned i denne type terreng. Alle som har løpt orientering vet at det ikke nødvendigvis er raskeste løsning på veivalget fra A til B.

Nå begynner det å ligne på den
bløde kyststribe

Men, veien var litt interessant likevel. Det var skiltet med historier underveis, om smått og stort. Der det ikke var noe å fortelle, hadde man likevel valgt å sette opp skilt som f.eks. "Her stod det et gammelt hus, det ble så fullt av lopper at det måtte rives". Eller; "Grosserar Ludvik Helland var en av de første som hadde bil i Rogaland. En gang hadde han store problemer med å komme over denne bakketoppen. Han prøvde og prøvde, og det ble både røyk og et svare leven. Historia sier at Alette Hegrastad som bodde her, lurte på om det var dommedag som var kommet. Dette var omkring 1915". Dette med dommedag kom altså i dag opp for andre gang i Rogaland. Tilfeldig ? Jeg har gjort meg noen tanker rundt dette med dommedag, ikke minst etter at Steinar Lem kastet inn noen brannfakler om temaet nylig. Men det faller fullstendig utenfor rammene for denne lettbeinte reisebloggen, så det får ligge.

Forsyn deg med
friske grønnsaker,
legg penger i kassa!

Avsluttende om Vestlandske Hovedvei og infoen der; I Gulatingslova fra 950 stod det at "vegen skal liggje der han alltid har lege", og dessuten skal han "vere like brei som eit spyd". Var ikke behov for mange ansatte i Statens Vegvesen på den tida. I dag skal imidlertid veiene være like brede som Andreas Thorkildsen kaster spydet sitt, og den skal ihvertfall ikke ligge der det har gått vei før.

Inn mot Egersund passerte vi nok et museum, denne gangen Feyance-museet. Egil Magne, som jobber noen dager i uka i Egersund, hadde ringt på morgenen og invitert oss innom. Vi kom fram, og kunne kaste oss i et herlig badevann av typen fersk. Så var det ut på italiensk restaurant for påfyll, og en sightseeing i Egersund. Nok en trivelig by, med mye interessant historie når den blir formidlet av en lokalkjent. Feyance ? Alle vet vel at det er stentøy ? Det var stor produksjon og mange arbeidsplasser i dette området før, og er fortsatt endel. Jasså, dere kjente ikke Feyance-ordet ?

Nå legger vi oss på terassen for å sove i den varme sommernatta.

Dag 27: Fridag i Stavanger

Yrende liv i Stavanger i dag

Det fine med en tur som dette er at alle de rammene og forventningene som vi alle omgis med i dagliglivet, for en stund ikke gjelder. Det å våkne å stå helt fritt til å legge opp dagen akkurat som jeg måtte ønske er et stort privilegium. Også det å ikke helt vite hva dagen kommer til å inneholde er også inspirerende og gir en følelse av å ha "hoppet av" hverdagslivet for en kort periode. Nå trives jeg med hverdagene også jeg, men litt forfriskende oppleves det altså.

Knut og jeg

Det er hyggelig å sykle flere sammen, men det har overrasket meg hvor fint det har vært å sykle alene også. Jeg kommer lettere i kontakt med folk da, og jeg er litt mer skjerpa på alt fra veivalg til hvor jeg skal overnatte osv.

Om hverandre får jeg reaksjoner på at jeg enten er helt sprø, eller at det jeg gjør imponerer. Først og fremst vil jeg si at dette er en tur mange gjør, så det er absolutt ikke ekstraordinært. Selv føler jeg at i den grad noe er imponerende, er det at jeg faktisk tok en beslutning om å gjøre turen, og klarte å legge til rette for det, ved hjelp av en snill kone, grei arbeidsgiver osv. Utover det opplever jeg først og fremst at jeg er veldig heldig og priviligert som har drive, helse og lyst til å gjennomføre.

Når det er sagt; dette er selvsagt ikke for pingler.

I bunnen...

Og på toppen...


Lars Monsen wannabe - bare hundeskrekk,

astma og dragning mot tettbygde strøk og

Statoilstasjoner skiller. Eller mao, bare

sjegget felles...


Det er meg det!

Dag 26: Sveio - Stavanger - 97 km

I solidaritet med arbeidere i alle land som ikke har vett nok til å være ute å sykle disse fine sommerdagene, stod jeg relativt tidlig opp i dag for å sykle de 25 kilometrene inn til Haugesund, for om mulig finne en sykkelkyndig som kunne stille en diagnose på bakhjulet mitt. Underveis fikk jeg et innfall om å ta en avstikker til Ryvarden fyr og ta frokosten der (ligger rett innenfor Sletta, der hurtigbåten gikk på Bloksen for noen år siden)(...og Vamp har spilt inn plate der). Det var imidlertid litt innviklativt å finne fram, så jeg fortsatte til Haugesund. Ingen særlig hjelp å få, så jeg tok en rolig frokost på torget foran det litt uvanlige rådhuset, stort og rosa. Faktisk ganske flott. Jeg har kommet sjøveien til Haugesund før og ikke sett så mye av byen, men jeg må si det virker som en ganske fin by egentlig.


Frokost i Haugesund

Nok en av mange brokryssinger på turen, over Karmøysundet til ..... riktig Karmøy. Jeg har ikke vært klar over at det er så mange måter å bygge bru på. Lurer på hvilken som er den tryggeste.

På Avaldsnes var jeg innom og så på Olavskirken og ruinene etter Harald Hårfagres(Big Sexy Hair, Tore) kongssete. Særlig kirken var flott. Et sagn sier at hvis bautasteinene som står inntil kirken kommer i berøring med selve bygget, ja da kommer dommedag. Prestene skal ha forhindret dette ved å hogge toppen av bautesteinene etterhvert som de nærmet seg veggen. Løsningsorienterte, tok saken i egne hender.

Ellers var det strøken sykling utover Karmøy. Sykkelrute 1 (Nordsjøveien) er merket rett som det er, og når traseen er flat, vinden i ryggen og sola skinner, ja da kan man ikke klage. Jeg må innrømme at dekket på sykkelveiene stort sett er ganske ujevnt, og at det frister å legge seg i vegbanen. Men i dag hadde jeg god tid, skulle bare til Skudeneshavn, så jeg fant meg i å humpe rolig avgårde (og så kunne jeg droppe hjelmen i varmen). En nytelse å sykle i det fine sommerværet, og all natur har sin sjarm. Steingjerdene og de gamle grunnmurene som står igjen, grønt beitelandskap og Nordsjøen i vest er bra kulisser for transport sørover.

Jeg stusset på en enslig vindmølle et godt stykke ut i havet, trodde vi her i landet bare hadde vindmøller på land ? Forklaringen fikk jeg av svoger; et prøveprosjekt med første flytende vindmølle, nettopp utplassert. Ellers har Karmøy noen usannsynlig fine sandstrender. Helt på høyden med de beste i utlandet på dager som dette. Men en ting skjønner jeg ikke, hvordan kan så mange være så brune på den første soldagen ?

Skuddneshavn er verdt et besøk!

Skudeneshavn er en perle. Den gamle bebyggelsen er minst like fin som på sørlandskysten. Trange smug, små hvite trehus som ligger tett i tett, og veldig fint bevart. Jeg hadde noen timer til overs før ferga gikk, og fant en fin strand for mat og avslapning. Våget meg til og med på et bad i sjøen, og så et til. Fikk ikke direkte krampe, så det må ha vært noe over ti grader. Kunne til min tilfredshet konstatere at jeg på bein og armer hadde skiller, der det var en markert rødfarge nedenfor og tilsvarende hvit farge ovenfor. OK at folk ser jeg er syklist, og ikke bare en eller annen forfengelig jålebukk som ligger på stranda for å ta seg ut.


Nei takk, det går greit uten...


Dagens veibilde, ser det ok ut?

Dag 25: Bergen - Sveio - 123 km

Bryggen i Bergen

Etter et hyggelig familiebesøk var det både fint og rart å trille gjennom Bergen sentrum på sykkel og vite at jeg hadde kommet meg hele veien fra Nordkapp for egen maskin. Veien ut av byen hadde brodern forklart nøye, så det gikk veldig greit, med unntak av at jeg plutselig stod på Trollhaugen og hadde kjørt meg litt fast. Jeg fikk en punktering og en girwire som røyk, og en masse annet plunder og heft med utstyret som jeg ikke skal kjede dere med. Men jeg var ikke avgårde før kl 15. Greie sykkelforhold ut til Os, der jeg tok en av de helt nye fergene som går på gass over til Fitjar. Vestsiden av Fitjar og Stord var fin sykling i varm ettermiddagssol. Det var nå oppstått en ulyd i bakhjulet som bekymret meg litt, kan virke som et lager har gått. Bestemte meg under tvil for å fortsette, i håp om at alt holder til Haugesund. Derfor fortsatte jeg over de imponerende bruene til Bømlo og syklet helt syd i kommunen og rakk siste ferge kl 22 til Sveio såvidt det var. Så nå ligger jeg i telt 25 km nord for Haugesund. Knotten holdt på å spise meg opp her, så teltingen gikk fort. Idiotisk plass jeg har funnet, helt inntil veien, men jeg orket ikke lete lenger. Alt i alt en fin og sommerlig sykkeldag her på vestlandet, men de tekniske problemene er distraherende. Turen videre til Stavanger går over Karmøy, og i oljebyen har jeg enda et onkelbarn som jeg gleder meg til å besøke. Og så kommer guttungen dit for å være med far på turen videre til Lindesnes, som nå ikke virker langt unna. Stas.

Årets lengste dag i Sveio

Dag 24: Rysjedalsvika - Bergen - 113 km

Noen ord om kvelden i går først. Jeg danderte meg altså til i gangen inn til venterommet på kaia. Det var et ganske stille, industrilignende område, ikke så sjarmerende. I halv tolv tida hørte jeg brumming fra en bil, og kikket ut. En stor amerikaner parkerte ved en sliten campingvogn, og en brande av en kar kledt i svart fra topp til tå gikk inn i vogna. Håper ikke han skal sove her i natt tenkte jeg, han så ut som en av samfunnets utstøtte. Vil helst ikke at en eller annen gærning kommer og skjærer over strupen på meg i natt. Litt senere var karen ute og fiklet under campigvogna. Åpenbart at han gjemmer unna noe dop eller hvitvaska penger eller noe tenkte jeg. Hmm. Jeg bestemte meg for å gi meg til kjenne og bli buddie, så jeg fikk ro på meg til å sove. Jeg tuslet mot vogna, karen sto med rompa i været, buksa sagga så myntinnkastet syntes lang vei. Jeg valgte en helt nøytral åpningsreplikk; jasså, fikser på vogna ? Han snudde seg langsomt, og sa med lys stemme; ja du skjønner jeg begynner ferie på fredag og skal ha med meg barnebarnet på Badeland i Bø, og da smører jeg bare noen koblinger under her. Phhhu. Man skal aldri skue hunden på hårene. Jeg kunne trygt legge meg.

Gulen kl 07 i dag

Lange slake stigninger i starten av syklingen i Gulen, uvant med tidlig start, så jeg tok det rolig. Fin stemning med morgentåke, fisk som vaket i noen småvann og litt klassisk musikk på øret. Fra et syklistisk perspektiv mener jeg likevel Gulen ligger på en jevn treer. Enten går det opp eller så går det ned, ingen mellomting (altså flatt), og da blir det liksom ikke flyt.

Ellers er det irriterende å krysse en fylkesgrense til sjøs, slik jeg gjorde på neste ferge. Jeg samler jo på fylkeskrysningsfotografier av meg selv, og følte meg snytt for Hordalandsbildet. Det ble fergelanding for meg på Mongstad i Nord Hordaland, i motsetning til Jens S. som mener det skal månelandes i dette området. Når det skal skje er litt uklart for meg, og for tiden er vel dette et av de anleggene som slipper ut mest Co2 i hele Norge, med de nødvendige kvoter gitt av staten v/månelanderen.

Smooth sykling i Nord Hordaland

Nord Hordaland nedover mot Bergen var flott sykling, jeg valgte den vestre veien over Austrheim og Radøy kommune. Tok en rast ved det Vestlandske Utvandringsmuseet, der man etter det jeg kan forstå hyller de som reiste ut, og takker landene som tok imot (særlig USA) bl.a. ved å sette opp små amerikanske westernhus og minnestøtter om norske sjøfolk, støtter vedr. samarbeidet med Færøyene og Island og en rekke andre forhold som jeg ikke fant noen indre sammenheng i. Jeg burde nok satt meg mer inn i sakene, men var falt i tanker om jeg skulle låne øre til The Aller Værste eller The Whitest Boy Alive. Eneste fellesnevneren er vel Bergen, TAV var herfra og Erlend Øye er herfra. Jeg valgte hipt og nytt, koselig elektronika pop. Å nå Bergen er jo en liten milepæl det også, nå er jeg nesten like langt sør som Oslo, og har syklet 2415 km. Presangen til meg selv var en stund med mesterstykket Aja, skrevet og fremført av Steely Dan. Et stort album, selv om jeg aldri ser det på kåring av beste album av unge musikkanmeldere som er mest opptatt av om albumet er "relevant". Musikk for eldre menn, gjerne med grått hår, hestehale og rådyrt stereoanlegg vil noen kanskje si. Javel sier jeg da, men gode musikere og god musikk uansett. Men det er klart, foretrekker man artister som kan tre grep og ikke klarer å slutte på likt kan man styre unna.

E ve te Bergen me det samme

Inn til Bergen nordfra var det litt vanskelig å finne rett veivalg, skiltingen var ikke all verden, og det er noe med denne byen som gjør at jeg har litt problem med navn og retninger. Jeg ville gjerne rekke frem til middag hos brodern med familie, og måtte være knallhard med meg selv og sykle rett forbi Norsk Trikotasjemuseum i Salhus.

Så nå har jeg fått meg en herlig middag og i tillegg en klasseavslutning, og er godt fornøyd med dagen. Men, det har vært noe rusk i maskineriet i dag, har vært helt dau i beina. Laveste gjennomsnittsfart jeg har hatt tror jeg, 17,85 km/t, og 6 t og 20 min sykling. Men i morgen....

Jo, en ting til vedrørende langdistansesykling (synes det er et så kult ord at jeg bruker det når jeg kan, vanlig sykling er liksom bare noe alle andre driver med). For meg er det sånn at jeg begynner dagen med høyt hode og nyter utsikten, så etterhvert ser jeg mer i retning av kartet, så i veien/grøfta, og til slutt stirrer jeg tomt på beina og skoene mine som visper rundt. Da er det tid for telting. Men i stadium tre av dette forløpet er det mulig å observere ganske mye rart. Det ligger nemlig mye kunnskap om folks kjøpevaner og levesett ved å kikke i grøftene langs veien. I Nordhordaland har de åpenbart en forkjærlighet for Petterøs Rød ferdigrullede (og for å kaste eska i grøfta når den er tom). I Trøndelag derimot kan man observere ganske store mengder tomme ølbokser som er gjenglemt, og det rare er; ofte Hansa ! Om dette er et riktig inntrykk kan jeg selvfølgelig ikke verifisere, ut i fra et forkningsmessig ståsted må man nok sykle frem og tilbake mange ganger i Trøndelag for å kunne det belegge dette empirisk. Den oppgaven tar ikke jeg på meg. Ellers er det store forekomster av CD plater hele veien. Hva kommer det av ? Pleier dere å hive CD'er ut av bilen når dere er lei dem ? Hjulkapsler virker ganske jevnt fordelt på bilmerkene, men det er mulig at Opel har det største forbedringspotensialet. Ellers har jeg bare en gang sett en skiboks i grøfta, med takstativholdere. Det var i Finnmark, og det ble meg fortalt at det sannsynligvis var personer som jobber mye med reinsdyr som hadde forlatt den, de skal ha et avslappet forhold til småuhell.

Stilig utsikt fra brua!

Dag 23: Florø - Rysjedalsvika i Hyllestad - 42 km

Hviledag

Fjordane Fylkesbåtar har pålagt meg en hviledag i Florø. Båten til Askvoll gikk ikke før kl 17. Men, det var veldig behagelig med en rolig morgen med god frokost og avis på senga, uvant luksus. Dere vil nemlig ikke tro hvor travelt det er å være på sykkeltur. Enten er jeg underveis, pakker opp og ned, studerer vegvalg, spiser osv. Men, det er kanskje litt sånn pensjonisttravelt, hvis dere skjønner hva jeg mener. Båtturen var et naturlig valg. Jeg kunne syklet 10 mil, inn til Førde og ut igjen fjorden på andre siden. En dags sykling og to mil sydover. Mulig mitt valg ikke er i tråd med NPL statuttene, men det føles helt riktig. Tre jenter som sykler samme turen valgte det samme. Norge på tvers får evt bli en annen gang. Fra Fure på vei nr 607 tok jeg en liten kveldsøkt sammen med Knut som jeg igjen traff på. Nå har jeg lagt meg til for natta på venterommet til ferga fra det kjente stedet Rysjedalsvika i Hyllestad kommune, som går til Rutledal i Gulen kommune!


Her skal jeg sove i natt... Selve
venterommet var stengt, men
gangen år duge!

Planen er å starte tidlig i morgen, ferga går kl 6.40, og kanskje rekker jeg da å hilse på onkelbarna mine i Bergen før de legger seg. Medvind mottas med takk, motbør avvises bestemt.

Dag 22 Fiskå - Florø 97 km

Fin teltplass på Fiskå

En fin og stille morgen i Fiskå, blank fjord og flott vestlandsnatur. Kurt Asle Arvesen ville nok sagt "i va fole stiv i føten frå igår", og det var igrunn tilfellet for meg også. Men det er rart, en rolig start i lett terreng og inspirerende omgivelser, smale veier og lite trafikk, ja da tar det ikke lang tid før både kropp og sinn kommer igang igjen. Når jeg i tillegg lenge kan følge en ørn som svever over fjorden, er det vanskelig å finne noe som helst å sette fingeren på. Jeg bestemte meg for vei nr. 618 retning Måløy. Det er to mil lenger enn korteste veg, men virket mer fristende likevel på grunn av nærheten til havet. Etter tunge serpentiner over Manneseidet, der det gikk så sakte at fluer i hopetall surret rundt meg, ble jeg belønnet med storslagen utsikt vestover mot Stadtlandet og til øya Selje med de kjente klosterruinene (som jeg får besøke en annen gang).



Vestover mot Selje og Stadtlandet

Dagen før hadde jeg fått en kryptisk sms om at jeg skulle ringe Kim etter kl. 12.00 på et visst mobilnr., og at jeg ikke måtte passere Florø før jeg hadde snakket med han. Hmmm...? Hva kunne det dreie seg om ? Ulike teorier tumlet rundt i hodet, men jeg klarte ikke å gjette hva det dreide seg om. Jeg ringte, og det viste seg at Kim var kokk og innehaver av restauranten Hjørnevikbua i Forø- og han hadde fått beskjed fra en viss Magne om at jeg skulle påspanderes en helaften samme kveld ! Hæ ? Kompis Magne, som gifter seg med Åse i dag, vil at jeg også skal kose meg samme kveld selv om jeg ikke kan komme ! Magne, du er omtenksom og for god for denne verden !



På Magnes regning!

Men visse utfordringer ga Florø-opplegget meg, kunne jeg nå frem til byen i tide ? Riktignok lå det et langt strekk med båt foran meg, men likevel. Jeg må innrømme at jeg la meg i ramma og forsøkte å øke hastigheten, men hode og kropp var ikke enige, så det ble med det vanlige tempoet. Etter en pause i Måløy tok jeg ferga til Oldeide nord på Bremangerlandet. Gunnar, som er kommunalsjef i Bremanger kommune og som gjerne ville prate, fortalte mye interessant om kommunen, naturen og alle aktivitetene som foregikk. Om noen dager skulle han arrangere "Vetenløpet", som er et motbakkeløp på en topp helt vest på øya, og hvor Oddbjørn Hjelmeset er rekordholder. Underveis på ferga pekte han ut Sølvkanneskåra, et skår i fjellet der Olav den Hellige kastet oppi en sølvkanne, og sa at den som klarer å hente den ned skal få den. Og kanna ? Selvfølgelig ligger den der enda.

Turen over Bremangerlandet var virkelig fin, noe av det fineste på turen. Dette er jo nesten så langt vest som det går an å komme her i landet. Naturen er både vill og mild på samme tid. Og igjen; for noe strøkne veier for en syklist ! I et dropp ned fra en oppstigning perset jeg i nedoverbakke, 75 km/t. Ikke noe å skryte av, og skummelt var det. Men det må bare gjøres.



Klatring på Bremangerlandet

Egentlig var planen å ta båt videre til Florø fra Smørhamn. Det er den mest opplagte veien, og dessuten fristet ikke lange, stygge tunneler inn i landet på nr. 614. Men båten gikk altså ikke før om ca. et døgn, dvs. søndag kveld. Og jeg måtte jo frem lørdag kveld. Det endte med at jeg tok ferge inn til fastlandet/Kjelkenes og satset på å få haik gjennom tunnelene. Og førstemann jeg spurte sa, joda det går så fint så, vi slenger bare sykkelen på hengeren. Og politimann Einar var velvilligheten selv, ga meg allemulige råd og tips, og vips, så var jeg i Florø. Jeg kostet på meg mitt første opphold på hotell, tok en rask dusj, og så rett på Hjørnevikbua. Der inntok jeg et herremåltid, med kamskjell, kreps breiflabb m.m. På min høyre side satt Toralv Maurstad og Espen Schjønberg. Kjendiser overalt i landet. Tusen takk til Magne og Åse for en flott kveld, håper dere også hadde en strålende dag, jeg har tenkt på dere mange ganger i dag.

Florø syder ellers av liv nå om dagen. På fredag ble verdens lengste sildebord registrert. Det er det tradisjonsrike Kinnspelet på søndag på øya Kinn vest for Florø. Og det er musikkfestival. Hovedøen Social Club spilte på hotellet når jeg kom, og jeg sovnet inn til Eva and the Heartmakers radiohit "Superherobaby"(er det ikke det den heter?), de spilte vegg i vegg.

Det kan se ut som det blir hviledag i Florø søndag, båten videre til Askvoll går først kl. 17.00. Vil gjerne avgårde før, får se hva jeg kan få til. Båtfolk tar vel også opp haikere ?

Litt om utstyr:
Nå ser det ut som jeg kan pakke ned regntøyet for godt. Men Norrønas "Fjørå" gore-tex jakke og bukse har vært knall bra. Laget for sykkel, men likevel anvendelig til annet. Lett og fint. Dyrt, men anbefales.

Teltet er et rimelig McKinley telt, Venture 2. Fikk det på tilbud for 1800,- etter først å ha sett nærmere på Helsport Ringstind o.l. som ligger på 4000 - 4500,- kr. Teltet har overrasket positivt. Helt tørt (god avstand mellom inner og yttertelt), veier ikke mer enn ca 2 kg, og ikke minst; har et tilstrekkelig romslig fortelt til at man får inn alle sykkelvesker, noe som er helt nødvendig i dårlig vær.

Sykkelvesker; Ortlieb ! Dyrest og best. Fungerer helt glimrende, ikke en dråpe fuktighet. Kvalitet tvers igjennom.

Sykkel; Everest Climber 1996 mod. Fungerer, går fremover, vanskelig å oppdrive på bruktmarkedet. Mitt eksemplar kan eventuelt selges om en ukes tid. Ny krank. Bør ikke sees. Spøk til side, jeg ville nok valgt en robust hybrid med 28 tommer hjul hvis jeg skulle kjøpt sykkel til formålet. Det finnes spesiallagde sykler for langdistansesykling. Disse har endel fiffige detaljer og løsninger som er praktiske (bl.a. kraftige forsterkede, hydrauliske bremser for tung lasting, og dynamo i nav foran for lys i tunneler osv. Og en ting kan jeg si; skal du fremstå som en seriøs langdistansesyklist må du være eier av en Brooks skinnsadel/sete. Det har jeg lagt merke til underveis, dette er selve varemerket på en seriøs syklist. Dit er ikke jeg kommet.