Dag 28: Stavanger - Egersund - 107 km

Også i Stavanger fikk jeg en god mottagelse, slik jeg har fått hele veien nedover kysten. Jeg har vært litt snau med omtale av vertskapet, så for ordens skyld. Min bror Håvard og kona Elisabeth bor i Bergen, og i Stavanger bor svoger Mikkel med sin Christiane. Og i Molde, Lars og Randi som jeg ble kjent med de årene jeg bodde i byen. Topp folk alle i hop. Og med alle godsakene jeg er blitt servert nedover er jeg nå oppe i match vekt igjen, og vel så det.

Stavanger er en utrolig fin by, og jeg valgte å ta en hel fridag for første gang på hele turen. Koselig å rusle rundt sammen med Rasmus og nevø Emil. Fikk ordnet litt praktiske ting (sykkelen er friskemeldt). Det var masse aktivitet i byen, bl.a. vollyballmesterskap. Varmt og fint - skikkelig sommerferiestemning. Så mye som jeg har oppholdt meg i grisgrendte strøk de siste ukene ble det nesten litt for mye oppstyr. Men jeg synes sandvollyball for kvinner er en fin idrett, så det ble til at vi hang litt rundt den stadionen.

Norge har en rikholdig meny av både natur og vær, og dagens rett var: paddeflatt, varmen stilt på between warm and hot. Skulle nesten ikke tro dette var samme restauranten som jeg spiste på for noen uker siden. Jeg gledet meg til å tråkke rolig ut av Stavanger og trille i bedagelig tempo over Jæren, mens jeg skulle småprate med Rasmus om alt som har skjedd både han & meg de siste ukene. Rasmus blir 14 nå når dette skrives (HURRA!), og er en skikkelig fin type synes jeg. Men, det er noe med gutter i 14 års alderen. Her skulle det ikke være noe small-talk nei, inn med ørepluggene og på med musikk/radio. Hver gang jeg spurte om noe eller kommenterte noe kom det et HÆ ? eller AGAIN ? Etter en stund kom det: Hvis du har noe veldig viktig å si fatter, kan du bare ta to fingre i været, da drar jeg ut ørepluggene ! Greit, greit. Men gutten var blid og fornøyd, det er det viktigste.

Jeg har nå inntatt rollen som hjelperytter, vannlanger, vindskygge osv. Målet for disse dagene er først og fremst at R skal få en positiv opplevelse av å sykle på tur, så om vi kommer til Lindesnes søndag el. mandag el. tirsdag spiller ingen rolle. Men, gutten har vært heit på grøten gitt, så det ble noen mil i dag.

Kul gutt på Norges lengste strand, Orrestranda

Men, altså - dette er en reiseblogg: Planen var å følge Nordsjøveien sørover, og etter litt plunder og heft ut fra Stavanger var vi på rett spor. Vi sløret avgårde i en varm vind fra øst, og det kostet nesten ikke en kalori og ta seg fremover, flere steder lå vi helt tett i vankanten ut mot Nordsjøen. Jeg har rundet Jærens rev med seilbåt, og nå hadde jeg nesten følelsen av å runde samme sted på sykkel. Faktisk gikk veien slik at vi i timevis holdt følge med et par seilbåter på vei sørover. Stilige kulisser for sykling.

Nordsjøveien er ikke lagt korteste vei sørover, men den fineste & minst trafikerte. Vi syklet derfor endel avsittere fra asfalten på grus ned til og langs sjøen. Gjennom gårdstun, bartrelunder, eng og mark. Den varme lufta og luktene ga rene sydenstemningen. Og vannet går unna, tror jeg drikker dobbelt så mye vann og forlater det halvparten så ofte nå i forhold til i nord. Forresten så valgte jeg nok en gang å passere et museum i stillhet; denne gangen Norsk Telemuseum tror jeg det het. Jeg fikk et bilde av at man der kunne beskue latterlig gamle og utidsmessige Nokia mobfoner fra 2007, og det fanget ikke min interesse.

Inn mot Egersund fulgte Nordsjøveien det som viste seg å være den gamle Vestlandske Hovedvei (skyssveien mellom Sørlandet og Vestlandet). Syklingsmessig var det ikke optimalt, plutselig var vi kommet fra flate Jæren til mer knudrete sørlands-lignende terreng. Og opptatt av kurvatur, stigningsforhold og plassering i terreng var man ikke så opptatt av i gamle dager; det skulle gås rett på, hvilket gir bratt opp / bratt ned i denne type terreng. Alle som har løpt orientering vet at det ikke nødvendigvis er raskeste løsning på veivalget fra A til B.

Nå begynner det å ligne på den
bløde kyststribe

Men, veien var litt interessant likevel. Det var skiltet med historier underveis, om smått og stort. Der det ikke var noe å fortelle, hadde man likevel valgt å sette opp skilt som f.eks. "Her stod det et gammelt hus, det ble så fullt av lopper at det måtte rives". Eller; "Grosserar Ludvik Helland var en av de første som hadde bil i Rogaland. En gang hadde han store problemer med å komme over denne bakketoppen. Han prøvde og prøvde, og det ble både røyk og et svare leven. Historia sier at Alette Hegrastad som bodde her, lurte på om det var dommedag som var kommet. Dette var omkring 1915". Dette med dommedag kom altså i dag opp for andre gang i Rogaland. Tilfeldig ? Jeg har gjort meg noen tanker rundt dette med dommedag, ikke minst etter at Steinar Lem kastet inn noen brannfakler om temaet nylig. Men det faller fullstendig utenfor rammene for denne lettbeinte reisebloggen, så det får ligge.

Forsyn deg med
friske grønnsaker,
legg penger i kassa!

Avsluttende om Vestlandske Hovedvei og infoen der; I Gulatingslova fra 950 stod det at "vegen skal liggje der han alltid har lege", og dessuten skal han "vere like brei som eit spyd". Var ikke behov for mange ansatte i Statens Vegvesen på den tida. I dag skal imidlertid veiene være like brede som Andreas Thorkildsen kaster spydet sitt, og den skal ihvertfall ikke ligge der det har gått vei før.

Inn mot Egersund passerte vi nok et museum, denne gangen Feyance-museet. Egil Magne, som jobber noen dager i uka i Egersund, hadde ringt på morgenen og invitert oss innom. Vi kom fram, og kunne kaste oss i et herlig badevann av typen fersk. Så var det ut på italiensk restaurant for påfyll, og en sightseeing i Egersund. Nok en trivelig by, med mye interessant historie når den blir formidlet av en lokalkjent. Feyance ? Alle vet vel at det er stentøy ? Det var stor produksjon og mange arbeidsplasser i dette området før, og er fortsatt endel. Jasså, dere kjente ikke Feyance-ordet ?

Nå legger vi oss på terassen for å sove i den varme sommernatta.