Dag 27: Fridag i Stavanger

Yrende liv i Stavanger i dag

Det fine med en tur som dette er at alle de rammene og forventningene som vi alle omgis med i dagliglivet, for en stund ikke gjelder. Det å våkne å stå helt fritt til å legge opp dagen akkurat som jeg måtte ønske er et stort privilegium. Også det å ikke helt vite hva dagen kommer til å inneholde er også inspirerende og gir en følelse av å ha "hoppet av" hverdagslivet for en kort periode. Nå trives jeg med hverdagene også jeg, men litt forfriskende oppleves det altså.

Knut og jeg

Det er hyggelig å sykle flere sammen, men det har overrasket meg hvor fint det har vært å sykle alene også. Jeg kommer lettere i kontakt med folk da, og jeg er litt mer skjerpa på alt fra veivalg til hvor jeg skal overnatte osv.

Om hverandre får jeg reaksjoner på at jeg enten er helt sprø, eller at det jeg gjør imponerer. Først og fremst vil jeg si at dette er en tur mange gjør, så det er absolutt ikke ekstraordinært. Selv føler jeg at i den grad noe er imponerende, er det at jeg faktisk tok en beslutning om å gjøre turen, og klarte å legge til rette for det, ved hjelp av en snill kone, grei arbeidsgiver osv. Utover det opplever jeg først og fremst at jeg er veldig heldig og priviligert som har drive, helse og lyst til å gjennomføre.

Når det er sagt; dette er selvsagt ikke for pingler.

I bunnen...

Og på toppen...


Lars Monsen wannabe - bare hundeskrekk,

astma og dragning mot tettbygde strøk og

Statoilstasjoner skiller. Eller mao, bare

sjegget felles...


Det er meg det!