Dag 22 Fiskå - Florø 97 km

Fin teltplass på Fiskå

En fin og stille morgen i Fiskå, blank fjord og flott vestlandsnatur. Kurt Asle Arvesen ville nok sagt "i va fole stiv i føten frå igår", og det var igrunn tilfellet for meg også. Men det er rart, en rolig start i lett terreng og inspirerende omgivelser, smale veier og lite trafikk, ja da tar det ikke lang tid før både kropp og sinn kommer igang igjen. Når jeg i tillegg lenge kan følge en ørn som svever over fjorden, er det vanskelig å finne noe som helst å sette fingeren på. Jeg bestemte meg for vei nr. 618 retning Måløy. Det er to mil lenger enn korteste veg, men virket mer fristende likevel på grunn av nærheten til havet. Etter tunge serpentiner over Manneseidet, der det gikk så sakte at fluer i hopetall surret rundt meg, ble jeg belønnet med storslagen utsikt vestover mot Stadtlandet og til øya Selje med de kjente klosterruinene (som jeg får besøke en annen gang).



Vestover mot Selje og Stadtlandet

Dagen før hadde jeg fått en kryptisk sms om at jeg skulle ringe Kim etter kl. 12.00 på et visst mobilnr., og at jeg ikke måtte passere Florø før jeg hadde snakket med han. Hmmm...? Hva kunne det dreie seg om ? Ulike teorier tumlet rundt i hodet, men jeg klarte ikke å gjette hva det dreide seg om. Jeg ringte, og det viste seg at Kim var kokk og innehaver av restauranten Hjørnevikbua i Forø- og han hadde fått beskjed fra en viss Magne om at jeg skulle påspanderes en helaften samme kveld ! Hæ ? Kompis Magne, som gifter seg med Åse i dag, vil at jeg også skal kose meg samme kveld selv om jeg ikke kan komme ! Magne, du er omtenksom og for god for denne verden !



På Magnes regning!

Men visse utfordringer ga Florø-opplegget meg, kunne jeg nå frem til byen i tide ? Riktignok lå det et langt strekk med båt foran meg, men likevel. Jeg må innrømme at jeg la meg i ramma og forsøkte å øke hastigheten, men hode og kropp var ikke enige, så det ble med det vanlige tempoet. Etter en pause i Måløy tok jeg ferga til Oldeide nord på Bremangerlandet. Gunnar, som er kommunalsjef i Bremanger kommune og som gjerne ville prate, fortalte mye interessant om kommunen, naturen og alle aktivitetene som foregikk. Om noen dager skulle han arrangere "Vetenløpet", som er et motbakkeløp på en topp helt vest på øya, og hvor Oddbjørn Hjelmeset er rekordholder. Underveis på ferga pekte han ut Sølvkanneskåra, et skår i fjellet der Olav den Hellige kastet oppi en sølvkanne, og sa at den som klarer å hente den ned skal få den. Og kanna ? Selvfølgelig ligger den der enda.

Turen over Bremangerlandet var virkelig fin, noe av det fineste på turen. Dette er jo nesten så langt vest som det går an å komme her i landet. Naturen er både vill og mild på samme tid. Og igjen; for noe strøkne veier for en syklist ! I et dropp ned fra en oppstigning perset jeg i nedoverbakke, 75 km/t. Ikke noe å skryte av, og skummelt var det. Men det må bare gjøres.



Klatring på Bremangerlandet

Egentlig var planen å ta båt videre til Florø fra Smørhamn. Det er den mest opplagte veien, og dessuten fristet ikke lange, stygge tunneler inn i landet på nr. 614. Men båten gikk altså ikke før om ca. et døgn, dvs. søndag kveld. Og jeg måtte jo frem lørdag kveld. Det endte med at jeg tok ferge inn til fastlandet/Kjelkenes og satset på å få haik gjennom tunnelene. Og førstemann jeg spurte sa, joda det går så fint så, vi slenger bare sykkelen på hengeren. Og politimann Einar var velvilligheten selv, ga meg allemulige råd og tips, og vips, så var jeg i Florø. Jeg kostet på meg mitt første opphold på hotell, tok en rask dusj, og så rett på Hjørnevikbua. Der inntok jeg et herremåltid, med kamskjell, kreps breiflabb m.m. På min høyre side satt Toralv Maurstad og Espen Schjønberg. Kjendiser overalt i landet. Tusen takk til Magne og Åse for en flott kveld, håper dere også hadde en strålende dag, jeg har tenkt på dere mange ganger i dag.

Florø syder ellers av liv nå om dagen. På fredag ble verdens lengste sildebord registrert. Det er det tradisjonsrike Kinnspelet på søndag på øya Kinn vest for Florø. Og det er musikkfestival. Hovedøen Social Club spilte på hotellet når jeg kom, og jeg sovnet inn til Eva and the Heartmakers radiohit "Superherobaby"(er det ikke det den heter?), de spilte vegg i vegg.

Det kan se ut som det blir hviledag i Florø søndag, båten videre til Askvoll går først kl. 17.00. Vil gjerne avgårde før, får se hva jeg kan få til. Båtfolk tar vel også opp haikere ?

Litt om utstyr:
Nå ser det ut som jeg kan pakke ned regntøyet for godt. Men Norrønas "Fjørå" gore-tex jakke og bukse har vært knall bra. Laget for sykkel, men likevel anvendelig til annet. Lett og fint. Dyrt, men anbefales.

Teltet er et rimelig McKinley telt, Venture 2. Fikk det på tilbud for 1800,- etter først å ha sett nærmere på Helsport Ringstind o.l. som ligger på 4000 - 4500,- kr. Teltet har overrasket positivt. Helt tørt (god avstand mellom inner og yttertelt), veier ikke mer enn ca 2 kg, og ikke minst; har et tilstrekkelig romslig fortelt til at man får inn alle sykkelvesker, noe som er helt nødvendig i dårlig vær.

Sykkelvesker; Ortlieb ! Dyrest og best. Fungerer helt glimrende, ikke en dråpe fuktighet. Kvalitet tvers igjennom.

Sykkel; Everest Climber 1996 mod. Fungerer, går fremover, vanskelig å oppdrive på bruktmarkedet. Mitt eksemplar kan eventuelt selges om en ukes tid. Ny krank. Bør ikke sees. Spøk til side, jeg ville nok valgt en robust hybrid med 28 tommer hjul hvis jeg skulle kjøpt sykkel til formålet. Det finnes spesiallagde sykler for langdistansesykling. Disse har endel fiffige detaljer og løsninger som er praktiske (bl.a. kraftige forsterkede, hydrauliske bremser for tung lasting, og dynamo i nav foran for lys i tunneler osv. Og en ting kan jeg si; skal du fremstå som en seriøs langdistansesyklist må du være eier av en Brooks skinnsadel/sete. Det har jeg lagt merke til underveis, dette er selve varemerket på en seriøs syklist. Dit er ikke jeg kommet.