Dag 24: Rysjedalsvika - Bergen - 113 km

Noen ord om kvelden i går først. Jeg danderte meg altså til i gangen inn til venterommet på kaia. Det var et ganske stille, industrilignende område, ikke så sjarmerende. I halv tolv tida hørte jeg brumming fra en bil, og kikket ut. En stor amerikaner parkerte ved en sliten campingvogn, og en brande av en kar kledt i svart fra topp til tå gikk inn i vogna. Håper ikke han skal sove her i natt tenkte jeg, han så ut som en av samfunnets utstøtte. Vil helst ikke at en eller annen gærning kommer og skjærer over strupen på meg i natt. Litt senere var karen ute og fiklet under campigvogna. Åpenbart at han gjemmer unna noe dop eller hvitvaska penger eller noe tenkte jeg. Hmm. Jeg bestemte meg for å gi meg til kjenne og bli buddie, så jeg fikk ro på meg til å sove. Jeg tuslet mot vogna, karen sto med rompa i været, buksa sagga så myntinnkastet syntes lang vei. Jeg valgte en helt nøytral åpningsreplikk; jasså, fikser på vogna ? Han snudde seg langsomt, og sa med lys stemme; ja du skjønner jeg begynner ferie på fredag og skal ha med meg barnebarnet på Badeland i Bø, og da smører jeg bare noen koblinger under her. Phhhu. Man skal aldri skue hunden på hårene. Jeg kunne trygt legge meg.

Gulen kl 07 i dag

Lange slake stigninger i starten av syklingen i Gulen, uvant med tidlig start, så jeg tok det rolig. Fin stemning med morgentåke, fisk som vaket i noen småvann og litt klassisk musikk på øret. Fra et syklistisk perspektiv mener jeg likevel Gulen ligger på en jevn treer. Enten går det opp eller så går det ned, ingen mellomting (altså flatt), og da blir det liksom ikke flyt.

Ellers er det irriterende å krysse en fylkesgrense til sjøs, slik jeg gjorde på neste ferge. Jeg samler jo på fylkeskrysningsfotografier av meg selv, og følte meg snytt for Hordalandsbildet. Det ble fergelanding for meg på Mongstad i Nord Hordaland, i motsetning til Jens S. som mener det skal månelandes i dette området. Når det skal skje er litt uklart for meg, og for tiden er vel dette et av de anleggene som slipper ut mest Co2 i hele Norge, med de nødvendige kvoter gitt av staten v/månelanderen.

Smooth sykling i Nord Hordaland

Nord Hordaland nedover mot Bergen var flott sykling, jeg valgte den vestre veien over Austrheim og Radøy kommune. Tok en rast ved det Vestlandske Utvandringsmuseet, der man etter det jeg kan forstå hyller de som reiste ut, og takker landene som tok imot (særlig USA) bl.a. ved å sette opp små amerikanske westernhus og minnestøtter om norske sjøfolk, støtter vedr. samarbeidet med Færøyene og Island og en rekke andre forhold som jeg ikke fant noen indre sammenheng i. Jeg burde nok satt meg mer inn i sakene, men var falt i tanker om jeg skulle låne øre til The Aller Værste eller The Whitest Boy Alive. Eneste fellesnevneren er vel Bergen, TAV var herfra og Erlend Øye er herfra. Jeg valgte hipt og nytt, koselig elektronika pop. Å nå Bergen er jo en liten milepæl det også, nå er jeg nesten like langt sør som Oslo, og har syklet 2415 km. Presangen til meg selv var en stund med mesterstykket Aja, skrevet og fremført av Steely Dan. Et stort album, selv om jeg aldri ser det på kåring av beste album av unge musikkanmeldere som er mest opptatt av om albumet er "relevant". Musikk for eldre menn, gjerne med grått hår, hestehale og rådyrt stereoanlegg vil noen kanskje si. Javel sier jeg da, men gode musikere og god musikk uansett. Men det er klart, foretrekker man artister som kan tre grep og ikke klarer å slutte på likt kan man styre unna.

E ve te Bergen me det samme

Inn til Bergen nordfra var det litt vanskelig å finne rett veivalg, skiltingen var ikke all verden, og det er noe med denne byen som gjør at jeg har litt problem med navn og retninger. Jeg ville gjerne rekke frem til middag hos brodern med familie, og måtte være knallhard med meg selv og sykle rett forbi Norsk Trikotasjemuseum i Salhus.

Så nå har jeg fått meg en herlig middag og i tillegg en klasseavslutning, og er godt fornøyd med dagen. Men, det har vært noe rusk i maskineriet i dag, har vært helt dau i beina. Laveste gjennomsnittsfart jeg har hatt tror jeg, 17,85 km/t, og 6 t og 20 min sykling. Men i morgen....

Jo, en ting til vedrørende langdistansesykling (synes det er et så kult ord at jeg bruker det når jeg kan, vanlig sykling er liksom bare noe alle andre driver med). For meg er det sånn at jeg begynner dagen med høyt hode og nyter utsikten, så etterhvert ser jeg mer i retning av kartet, så i veien/grøfta, og til slutt stirrer jeg tomt på beina og skoene mine som visper rundt. Da er det tid for telting. Men i stadium tre av dette forløpet er det mulig å observere ganske mye rart. Det ligger nemlig mye kunnskap om folks kjøpevaner og levesett ved å kikke i grøftene langs veien. I Nordhordaland har de åpenbart en forkjærlighet for Petterøs Rød ferdigrullede (og for å kaste eska i grøfta når den er tom). I Trøndelag derimot kan man observere ganske store mengder tomme ølbokser som er gjenglemt, og det rare er; ofte Hansa ! Om dette er et riktig inntrykk kan jeg selvfølgelig ikke verifisere, ut i fra et forkningsmessig ståsted må man nok sykle frem og tilbake mange ganger i Trøndelag for å kunne det belegge dette empirisk. Den oppgaven tar ikke jeg på meg. Ellers er det store forekomster av CD plater hele veien. Hva kommer det av ? Pleier dere å hive CD'er ut av bilen når dere er lei dem ? Hjulkapsler virker ganske jevnt fordelt på bilmerkene, men det er mulig at Opel har det største forbedringspotensialet. Ellers har jeg bare en gang sett en skiboks i grøfta, med takstativholdere. Det var i Finnmark, og det ble meg fortalt at det sannsynligvis var personer som jobber mye med reinsdyr som hadde forlatt den, de skal ha et avslappet forhold til småuhell.

Stilig utsikt fra brua!