Dag 14: Stokkvågen - Vega - 97 km

Det skal være mer enn 14000 øyer, holmer og skjær på Helgelandskysten. Kystriksvei nr 17 som jeg sykler på om dagen går som navnet tilsier ikke inne i skogen. Man har altså sett seg nødt til å basere seg på ferger og broer for å frakte syklister og andre kjøretøyer opp og ned over holmer og skjær. Og det gir mye fint og se på. Særlig ble jeg imponert over Helgelandsbroa før Sandnessjøen, det var ingeniørkunst på sitt ypperste.Den er 1065 meter lang, og en av verdens lengste skråstagsbroer. Ellers passerte jeg en fjellkjede kalt; tall foran slektninger (juninøtt). På Alstadhaug beså jeg det nye Petter Dass museet, tegnet av Snøhetta. Stlilig bygg, men var gamle Dassen så framifrå da? Jeg vet han var prest og dikter, men synes ikke jeg fikk særlig tak på hva ved hans virke som begunner et helt museum. Uansett, et visst inntrykk gjorde Russerkirkegården på Tjøtta, der ligger ca 7550 sovjetiske krigsfanger som døde under fangenskap i Norge under 2 verdenskrig. Vi bestemte oss før ett øyhopp, nemlig til Vega.Så her ligger jeg i teltet og hører regnet som har begynt å dryppe, etter nok en flott dag. Til sykkelfolket; som kaptein på laget (selvutnevnt) måtte jeg ta for meg gutta i dag. Det ble kjørt uryddig, rulla fungerte ikke godt nok, og kapteinen måtte ta alt for mange føringer. Etter en alvorsprat forstod de sitt oppdrag; nemlig å gi meg en billig reise nedover Helgelandskysten, og gi meg et bra opptrekk før spurten gjennom Sør Norge. Jeg tror det kan bli noe ut av disse gutta etterhvert. Oj, nevnte jeg forresten at jeg måtte bytte kranken i dag ? Takk til Sykkelboden som brukte like kort tid på jobben som det jeg brukte på å spise en Pizza på Dolly Dimples. Dagens kjøpsanbefaling; alt fra Ortlieb av sykkelvesker. Knallbra! Til sist en hilsen til Elizabeth på PD museet; bygg sykkelen ferdig og Just do it! Det var alt for i dag. Morgendagen ? Den som sykler får se.

Heading for Las Vega!

Dag 13: Ørnes - Stokkvågen - 95 km

....eller den store ferge og tunneldagen. Fergene er hyggelige avbrekk. Men tunnelene er kalde og mørke. Det er som å kjøre inn i Finnmark og plutselig komme ut på andre siden til en fin sommerdag i Agder. For strålende vær har vi hatt også i dag. Ganske variert sykling, og har vi svinger ? Ja, jeg tror vi sier det ! Kjære Nordland Fylkeskommune, det er penger å spare på å heller skilte at veien er rett de få stedene det er tilfelle. For svinger er jo hovedregelen.














Heisann, heisann
- svingete vei!
Det var sannelig
overraskende!

Nevnte jeg
motorsykkelkara?

Ellers har jeg sett den skinnende hvite svartisen i dag, og krysset polarsirkelen. Slutt på midnattssol mao. Av andre viktige begivenheter kan nevnes; jeg har hatt min første natt uten ullstilongs, og min første dag uten bomull i øra mot kald trekk. Og dessuten hørt en gjøk som så ko ko. Og sånn går no dagan!


På vei inn i solnedgangen...

Dag 12: Bodø - Ørsnes - 128 km

Svingte nedom flyplassen og møtte Sjur, gjorde noen ærend i sentrum, og så la vi ivei på det som føles litt som del 2 av turen. Møtte etterhvert også Tomas, så da var vi fulltallige. Første pause var Saltstraumen. Litt skremmende egentlig. Det er verdens stereste tidevannsstrøm, som har en fart på opptil 20 knop. 4 ganger i døgnet skal vannet passere ut og inn. Den videre syklingen var egentlig litt nedtur i forhold til de siste dager. Men, men tenkte jeg, du kan ikke spise kake hver dag heller. Men så etter en 8 til 9 mil endret landskapet seg, og lignet mer på turist reklamen. Og jammen møtte vi ikke kollega Knut som jeg startet med også, han ligger på en campinghytte rett borti her, så han får vi se mer til. Vi blir en grupetto nedover kysten nå. Trivelig!

Gutta på tur: Knut, Sjur, Eirik og Tomas

Dag 11: Å - Bodø (noen nautiske mil på ferge)

Perfekt med hviledagen og et transportstrekk på båt samme dag. Da kan jeg hvile og spise meg sydover. Jeg har altså hatt en speed-rorbuferie på ca. 12 timer i Å. (Rorbu = bu for den som ror lofotfiske, ikke noe som er funnet opp i senere tid for turister). Jeg ruslet litt rundt i fiskeværet på formiddagen, og kom bl.a. i snakk med et polsk/kanadisk par som stod og tok close up bilder av tørrfisk. På vei inn i bua mi spurte ho mor om hun kunne få ta noen bilder innendørs. Litt forfjamset svarte jeg ja, og rettet litt på luggen for å se presentabel ut. Hun inn i bua, og knipset i vei - av doen, soverommet, kjøkkenet osv. Jeg sto der med et litt fåret smil og lurte på hva dette dreide seg om, interiørinteressert eller noe ? "I just want to show my friends in Canada what you can get for 500 kroners in Norway". Akkurat. Helt naturlig det.

Ellers har jeg lagt merke til at det er endel motorsykkelkarer som er på tur sammen her oppe (aldri alene). I går kveld kom det f.eks. en skikkelig skummel gjeng drønnende inn i fiskeværet. Av med jakke og hjelm, og så ser du at det er enten grått hår eller ikke hår i det hele tatt, og ganglaget kan indikere isjas her og dårlige hofter der. Altså, det dreier seg om eldre veletablerte karer som ringer hjem til kona og forteller at de er trygt framme med en gang sykkelen er parkert. Snille og greie som lam, ikke akkurat som karene i "Easy Riders" ! Jeg knegger overbærende inni meg, helt til det slår meg at de neppe er mer enn 5 år eldre enn meg...., og ringte forresten ikke jeg til Anne Gro når jeg kom fram i dag ? Hmm. Men, det verste er at de bruker refleksvest utenpå de tøffe skinnklærne !!! For meg blir det en komplett forvirring i det estetiske uttrykket, sikkerhet eller ikke. Jeg, som beveger meg som en snegle i forhold til andre trafikanter, er derimot nødt til å være godt synlig.

Jeg pratet ellers endel med Oddvar, eiern av rorbua. Han fortalte masse spennende (hans versjon vil muligens være at jeg spurte og grov i det uendelige) om Lofotfiske. Hvorom allting er, hans familie var den siste som flyttet fra den ytterste tuppen på Lofoten (Hell) i 1949, og han husket godt spetakkelet som var inne i "byen" Å når alle de tilreisende fiskerne leide seg inn i rorbuene ifb. med Lofotfisket. Det må ha vært noe annet enn spetakkelet jeg opplevde i dag når buss etter buss med turister som rullet inn i Å i formiddag. (NB - jeg er syklist, ikke turist)

På fergekaia traff jeg igjen Tomas fra Tyskland, som bor i Norge som utvekslingsstudent. Vi snakket sammen på flyet oppover til Tromsø for 11 dager siden, han har nå syklet i Vesterålen noen dager og gått litt i fjellet. Tomas skal i samme retning som meg, Kystveien nedover Helgelandskysten. Vi har blitt enige om å sykle sammen en stund, samtidig kommer kompis Sjur til Bodø i morgen for å være med noen dager. Og dermed er jeg plutselig blitt til oss 3. Sikkert sunt for meg, som nå har begynt å utvikle visse eretmittiske trekk.

Ellers ble det en perfekt tre-timers tur over Vestfjorden i sol og stille. Målet for dagen har vært å sitte mest mulig stille & å spise mest mulig, jeg er blitt litt skranten. Men matlysten er på topp, i går spiste jeg en middag kl. 16, en ny middag kl. 21. Klokka 23 våknet jeg av at jeg var sulten, 3 store blingser gikk ned på høykant, og så var jeg klar for søvn. Litt sjokolade blir det også, det virker på meg som det er en retrobølge innenfor sjokolademarkedet for tiden. Nå forefinnes gamle slagere som Toppris, Nero m.m. Det liker jeg. Vil nok kjøre noen produkttester fremover. En ting kan jeg likevel røpe; sjokolade smaker best når det er litt syndig å spise den, ikke når den inntas av fornuftsmessige grunner slik som nå.

I Bodø får jeg overnatting & vask av klær hos en studiekamerat av far (Hans og Gerd). Det skal bli bra. Men, i morgen er det Helgelandskysten som gjelder, jeg gleder meg allerede.

På slang. Smakte litt tørt...

Dag 10: Kabelvåg - Å - 148 km

Hurtigruta og hurtiggutten!

Ny dag kom med flott vær, og jeg var klar for sykling i Lofoten. Av og til når jeg våkner kan det være litt jobb å komme i gang med alt arbeidet som skal til før jeg er på veien. Fire sidevesker, en bag på bagasjebrettet og styreveska. Det må være mellom 100 og 200 små og store ting/plagg/utstyr som skal pakkes hver dag. Jeg er et ordensmenneske, jeg innrømmer det. Men tror dere jeg har klart å få system i pakkingen enda ? Nope. Hver gang jeg skal ha tak i noe må jeg jobbe meg gjennom den ene veska etter den andre, og alltid ligger den i den siste veska jeg sjekker. Noen ganger prøver jeg å begynne med den siste veska, men da ligger tingen selvfølgelig i den første.....

Jeg valgte å sykle på sørsiden av Vestvågøy. Smale, fine veier som slynger seg langs sjøen, nesten ikke en bil, og ikke motbakker, bare nedoverbakker. Syklet i shorts, så sommern er kommet til Lofoten. Jeg kjørte sikk sakk i veien og kjente en deilig glede over å få oppleve noe så fantastisk som dette. Min far har aldri eid en sykkelhjelm, han sier at så lenge han har hår skal det få flagre fritt i vinden. Enig, i dag var det tid for å ta av plasthatten og la hodet være naturist.


Kremdag i Lofoten

Jeg valgte å ta en liten omvei for å se Stamsund. Mye fordi Dikter Arild (Nyquist) holdt til her om sommerene. Noe han både har skrevet og sunget om. Jeg har vært litt fan av Nyquist, og boka "Barndom" var ganske rystende lesning om oppveksten med den krimskrivende og tydeligvis ganske sprø moren Gerd, og en heller fjern far. Men først og fremst tenkte jeg på den klassiske LP'n "Epleslang" som han ga ut på slutten av 70-tallet, og som bl.a. inneholdt højdaren "Vaffeleksperten".

Vel, etter litt videre sykling hørte jeg et lite kny fra kroppen min; jeg vil hvile ! Hæ, sa jeg, hvile nå, vi skal jo helt til Lindesnes. Ok, sa kroppen, her's the deal, jeg tar deg til Lofotens ytterste punkt Å, så blir det hviledag i morgen. Etter litt frem og tilbake ble vi enige.



Min kontorplass

Dermed ble det mil etter mil sør og vestover. Fantastiske steder passerte i sakte kino. Været var strålende (gjentagelser, gjentagelser). Jeg slafset i meg en middag i Leknes, mannet meg opp til den undersjøiske Nappetunnelen (spooky når bilene drønner forbi i en tunnel, ante ikke at de lager så mye lyd). Syklet forbi Reine og alle de kjente stedene, men begynte for alvor å bli slakk i ramma. Passerte Tørrfiskmuseet, men droppet besøk, antok at gammel tørrfisk ikke er så forskjellig fra den "nye" som henger tett i tett langs veien. Jeg kom frem til Å i 23 tiden, og hadde en runde med den sedvanlige virringen før beslutning ble tatt, og jeg endte opp i en velustyrt rorbu.


Kom til Å litt før 23 i kveld, etter
148 km med naturopplevelser.

En strålende dag, men det føles litt sånn japansk-turist aktig å gjøre Lofoten på halvannen dag. Men, sånn er opplegget denne gangen. Videre, videre...

Dag 9: Sortland - Kabelvåg - 97 km

Da har jeg fått oppdatert med flere begivenheter fra dag 8, så de som er interessert kan sjekke nærmere. Hadde et artig møte underveis.

I dag har jeg hatt akkurat så strøken sykling som jeg har drømt om i hele vinter ! Langs fjorden i medvind, fint vær, Lofotenmassivet foran meg osv. Det blir jo klisjepreget å beskrive naturen, men alle skjønner vel hva jeg mener. Det som er fint med syklingen er at man opplever reisen mye sterkere enn man gjør f.eks. ved bruk av bil. Jeg får lyder, lukter, vind og vær tett på, samtidig som jeg faller inn i en meditativ rytme i timevis. Når jeg samtidig bruker kroppen på en fornuftig måte, synes jeg dette er optimalt. Jeg vil samtidig fremheve muligheten som åpner seg mht. å innta så mye mat, snop, drikke m.m. som jeg vil, helt uten negative konsekvenser.

Når det gjelder mat og drikke, så er ellers prinsippene jeg følger; kraftig frokost som varer lenge, og så alltid spise & drikke før jeg blir sulten & tørst, gjerne middag to ganger om dagen ! På den måten har jeg ikke opplevd noen sprekk, med unntak av episoden i grøftekanten før Tromsø.

Altså i dag; Sortland, Stokmarknes, Melbu. Ferge til Fiskebøl (Lofoten) og derfra til Svolvær hvor jeg kjørte noen runder i sentrum, før jeg fant ut at Kabelvåg fikk bli målet. Her ligger jeg på en flott camping. Været er helt strålende, så det blir en natt med sol. Eksotisk for en søring.

I svolvær

Kabelvåg

På vei innover mot Svolvær hørte jeg Quincy Jones med "The Dude" på spillelista som heter "Hits". The Dude ? Det er meg det, jeg innrømmer at jeg har følt meg litt sånn de siste dagene, etterhvert som jeg har skjønt at jeg kommer til å klare denne turen hvis ikke noe spesielt skjer. Slik har jeg sett det: Jeg kommer ensom syklende inn i et fiskevær, fortøyer sykkelen, slentrer (sykkel)hjulbein inn i landhandelen, kule sykkelklær, slenger en mynt på disken og ber om en kroneis med jordbær. De lokale kikker nysjerrig og hvisker; det lyser Nordkapp-Lindesnes lang vei av den karen, gitt !

Men en sak har alltid minst to sider, så la oss ta på sosiologi-brillene og se nærmere. Hvilke funn gjør vi?

Jo, det man kan observere er følgende; overlesset sykkel parkeres, inn i butikken kommer en middelaldrende mann med grånende, fett hår og plasthatt på hodet. Gir et ustelt inntrykk, ubarbert. Glorete farge på jakke. Tettsittende, helsyntetiske svarte bukser med bleie i rumpa som gir en underlig gange. Lett knekk i knærne. Eplekjekk i stilen. The Dude ? Not !

Men, altså. Nå er det Lofoten som gjelder. Jeg har ca. 14 mils sykling igjen til Moskenes der jeg skal ta båt over til Bodø tirsdag. Jeg har tenkt til å bruke to dager på det strekket, så jeg får tid til litt sight-seeing og litt restitusjon. Henningsvær, Stamsund, Leknes står for tur - værmeldingen lover pent vær. And I've got a licence to chill - for tre uker til ! God arbeidsuke til dere som skal på jobb i morgen.