Hurtigruta og hurtiggutten!
Ny dag kom med flott vær, og jeg var klar for sykling i Lofoten. Av og til når jeg våkner kan det være litt jobb å komme i gang med alt arbeidet som skal til før jeg er på veien. Fire sidevesker, en bag på bagasjebrettet og styreveska. Det må være mellom 100 og 200 små og store ting/plagg/utstyr som skal pakkes hver dag. Jeg er et ordensmenneske, jeg innrømmer det. Men tror dere jeg har klart å få system i pakkingen enda ? Nope. Hver gang jeg skal ha tak i noe må jeg jobbe meg gjennom den ene veska etter den andre, og alltid ligger den i den siste veska jeg sjekker. Noen ganger prøver jeg å begynne med den siste veska, men da ligger tingen selvfølgelig i den første.....
Jeg valgte å sykle på sørsiden av Vestvågøy. Smale, fine veier som slynger seg langs sjøen, nesten ikke en bil, og ikke motbakker, bare nedoverbakker. Syklet i shorts, så sommern er kommet til Lofoten. Jeg kjørte sikk sakk i veien og kjente en deilig glede over å få oppleve noe så fantastisk som dette. Min far har aldri eid en sykkelhjelm, han sier at så lenge han har hår skal det få flagre fritt i vinden. Enig, i dag var det tid for å ta av plasthatten og la hodet være naturist.
Kremdag i Lofoten
Jeg valgte å ta en liten omvei for å se Stamsund. Mye fordi Dikter Arild (Nyquist) holdt til her om sommerene. Noe han både har skrevet og sunget om. Jeg har vært litt fan av Nyquist, og boka "Barndom" var ganske rystende lesning om oppveksten med den krimskrivende og tydeligvis ganske sprø moren Gerd, og en heller fjern far. Men først og fremst tenkte jeg på den klassiske LP'n "Epleslang" som han ga ut på slutten av 70-tallet, og som bl.a. inneholdt højdaren "Vaffeleksperten".
Vel, etter litt videre sykling hørte jeg et lite kny fra kroppen min; jeg vil hvile ! Hæ, sa jeg, hvile nå, vi skal jo helt til Lindesnes. Ok, sa kroppen, her's the deal, jeg tar deg til Lofotens ytterste punkt Å, så blir det hviledag i morgen. Etter litt frem og tilbake ble vi enige.
Min kontorplass
Dermed ble det mil etter mil sør og vestover. Fantastiske steder passerte i sakte kino. Været var strålende (gjentagelser, gjentagelser). Jeg slafset i meg en middag i Leknes, mannet meg opp til den undersjøiske Nappetunnelen (spooky når bilene drønner forbi i en tunnel, ante ikke at de lager så mye lyd). Syklet forbi Reine og alle de kjente stedene, men begynte for alvor å bli slakk i ramma. Passerte Tørrfiskmuseet, men droppet besøk, antok at gammel tørrfisk ikke er så forskjellig fra den "nye" som henger tett i tett langs veien. Jeg kom frem til Å i 23 tiden, og hadde en runde med den sedvanlige virringen før beslutning ble tatt, og jeg endte opp i en velustyrt rorbu.
Kom til Å litt før 23 i kveld, etter
148 km med naturopplevelser.
En strålende dag, men det føles litt sånn japansk-turist aktig å gjøre Lofoten på halvannen dag. Men, sånn er opplegget denne gangen. Videre, videre...
Vi gleder oss over at du endelig kan sykle i sol og medvind. Har vært i Asker i kveld og både kjerring, unger og eiendom så perfekte ut!
SvarSlett