Dag 21: Molde - Fiskå i Vanylven - 158 km

Moldefjorden med fjell

Flott sykkelvær på vestlandet i dag. Startet med å følge sydsiden av Otrøy. Blågrønn Romsdalsfjord og flotte fjell. Ferge til Brattvåg, og deretter fulgte Skodje, Spjelkavik, Hareid, Ulsteinvik, over Gurskøya med utmattende stigninger, og så hit til Fiskå, bare noen km fra Sogn og Fjordane. Jeg visste at kollega Knut var her, det fortalte en tysk syklist jeg møtte. Så i kveld har vi diskutert kart og mulige videre vegvalg. Ca 50 km til Måløy, der er det ulike alternativ. Jeg ønsker å holde en mest mulig ytre vei nedover. Sykkel og utstyr fungerer godt, og moralen er god. Jeg er innstilt på å gjøre litt distanse sørover nå, så jeg håper det klaffer med ferger og båt selv om det er helg. Kongekrabbens fremmarsj sørover har vært diskutert, men her om dagen hørte jeg en kommentar om at den ikke vil passere sunnmøre, til det er prisen på den blitt for høy. Morsomt sagt, men selvfølgelig helt irrelevant her. Uansett, nå er jeg skikkelig sliten, og trenger noen timer med søvn.

Mot vest, Larsnes - sør på Sunnmøre

Oooops - bird strike

Dag 20: Kristiansund - Molde - 90 km

Her bor jeg

Relativt tidlig avgårde i dag. Var innom Kristiansund Folkemuseum for å skrive rapporten for i går. Krøll med data'n, og hele innlegget forsvant, og er nå skrevet på nytt på husken. Klarte nemlig å legge igjen notatboka mi på biblioteket. Der har jeg skrevet alt jeg vil huske fra hver dag; distanser, gjennomsnittsfart, hendelser, hvor i kroppen jeg hadde vondt akkurat den dagen osv. Men en telefon til biblioteket reddet situasjonen, notatboka blir sendt hjem.

Fin temperatur i dag, men plutselig var vinden dreid til sørvest. Alle som har satt sin fot på vestlandet vet hva det betyr. Fuktig. Og i mitt tilfelle; mitt i fleisen. Men greit nok, har man klart seg i storm på Porsangerhalvøya, så er litt vind langs Atlanterhavsveien niks og nada. Dessuten, hvor om ikke ellers passer det med litt vær enn her ? Atlanterhavsveien, også kalt kystens Trollstigen, består av 7 bruer over 8,3 km, og var ferdigbygget i 1986. En turistattraksjon, og plutselig var alle bobilene der igjen.

Atlanterhavsveien

I serien "Eirik prater med eldre tyske menn på ferie i Norge" har vi idag kommet til Heinz aus Bremen. Statens vegvesen har nå utviklet et helt nytt forbudsskilt, fiske forbudt (!). Derfor står ikke fiskerne lenger midt på A, men på endebruene. Og jeg stoppet og snakket med Heinz jeg. Joda han var på fiskeferie og alt var så skjønt her osv. Og jammen dro han ikke opp en liten knert av en sei også, stor stas i kameratgjengen.

På grunn av motvinden valgte jeg vei nr. 663 til Elnesvågen for om mulig få litt ly av land, kystveien videre til Bud var uaktuell. Gøy å se igjen fjellet Stemshesten på Farstad som jeg har besteget før, og Jendemsfjellet, som var fast treningstur når jeg bodde i Molde perioden 91 - 94. Underveis ble det rast og innkjøp av Oskar Syltes klassiker Ananasbrus. Den sutrete blåsinga til Nils Petter Molvær gikk meg på nervene, og Nick Cave ble for dyster. Det var nok lyd i vinden i dag. Etter å ha passert stedet med det ekle navnet Syltevorpa - smak på det - kunne jeg svinge inn på gårdsplassen til Lars og Randi som bor på Hollingen utenfor Molde. Og som bestilt på sms; ball og salt kjøtt ! Ahhhhh, det er mat det. Og jordbær og is til dessert, det er hva jeg kaller en smak av sommer.

God velkomst i Molde!

Jeg har hatt noen halvlange etapper noen dager nå for å få med meg noen hygelige visitter, og kanskje også restituere litt. Kjenner imidlertid at jeg begynner å føle en viss rastløshet etter å gjøre noen gode etapper sørover. Ikke fordi jeg vil at turen skal ta slutt enda, men for å få kontroll ift. tid. Jeg har ikke helt oversikt over distanse/tid på den gjenstående delen. Dessuten virker terrenget nå å være mer kupert, og gjennomsnittsfarten synker. Satser derfor på tidlig start i morgen. Ferge til Midsund og videre over til Brattvåg, så får vi se hva sunnmøringene har å by på.

Har sett nyheter for første gang på lenge i kveld, og to vil jeg kommentere:

- Jeg har selv vært på Hollenderen på Kvaløya, der et brødrepar omkom i dag. Min gode venn Christian tok meg trygt over en heller spooky egg på vinteren, faller man der faller man langt.

- Også Oddbjørn Hjelmeset da, Peltonen ski !! Ja, ja, han er vel så gammel at han skal rake med seg de siste slantene han kan. Får håpe skiene ikke er tilsatt noen ulovlige stoffer.

Traktoregg på Averøy

Dag 19: Kjørsvikbugen - Kristiansund - 80 km

På Litjfonna - Smøla i bakgrunnen

Aure, på vei til Kristiansund

Etter overfarten fra Brekstad til Kjørsvikbugen i Aure, Møre og Romsdal fylke, ble jeg møtt av kollega Tore på kaia. Han er på pappaperm på hjemstedet til samboeren Monica. Vanligvis er Tore en straight kar, så det var artig å se han i joggebukse og tresko.

Jeg ble godt tatt imot. Tore hadde tydeligvis fulgt med på bloggen og mitt matprat, for han og Monica hadde følgende sykkelmeny å tilby:

- Først noen lune smørbrød med hjemmelaget leverpostei, bacon og stekte vaktelegg (!). Kaldt britisk/indisk øl til

- Etter dusj:

-Breiflabb m/bacon og stappe av søtpoteter

- Stekte vaktel-fileter

- Så tok vi det hele ned med sjøkreps fra Hitra (også kalt Hitrkall)

- Vi fortsatte med indrefilet av hjort og ovnsbakte poteter

-og avsluttet det hele med en lun sjokoladedelice

All ære til "Real-turmat" sine tørrmatprodukter, men dette gikk selvfølgelig i store ringer utenpå.

Ellers fikk jeg vasket alle klær, tørket telt, brent bildene fra SD-kortet til CD for sikkerhets skyld, ladet all elektronikk, og dessuten; en skikkelig trivelig kveld.

Onsdag (dag 19) drøyde jeg litt med avreise, jeg fikk meg en tur på Litjfonna, flott utsikt over Hitra og Smøla i vest.

Uten at Tore vet om det sneik jeg meg til å låne hans hårspray "Big Sexy Hair". Jeg var ikke kjent med produktet, og mener at dette må ha lidd under slett markedsføring. Jeg vil tro at mange ville satt pris på både big og sexy. For min del førte det til at jeg hadde problem med å få på hjelmen. Om den slo ut på damenes radar vet jeg ikke, til det er befolkningstettheten i Kjørsvikbugen for liten.

Det var fint å sykle i vei gjennom Aure kommune, sola skinte, den smale veien svingte seg frem i landskapet mellom fjorder og åser. Før orienterte man seg her mot Trondheim som "byen", men nå som det er bygget broer og man kommer seg tørrskodd til Kristiansund (bare en ferge), er denne byen sentrum.

Jeg kom rundt en sving og ante fred og ingen fare, og plutselig var det en kø av biler, mennesker helikopter osv. ved en bro. Jeg tenkte at oj, her har det skjedd en ulykke. Men jeg trillet nærmere, og der stod Berit Aunli, masse rulleskiungdom, TV2 team osv. Det hele var innspillingen av en vignett til bruk for et tv-program.

På Tustna er det fine lange, sletter. Landemerket Stabben på en side, havet på den andre. Det slo meg, er det tid for rekordforsøk på flatmark ? Jeg kikket meg rundt. Vindforhold? God medvind. Lufttrykk i dekk? Optimalt. Kroppen? Ikke så verst. Og som ved en sjebnens ironi satte Kraftwerk igang med musikkstykket "Autobahn" med vroooom og andre fartsrelaterte lyder. Jo, lets go for it! Og med ett var den gamle Everesten blitt til syklenes svar på racerbilunderdogen Il Tempo Gigante, og rytteren var ingen ringere enn TeamSaxoBanks Fabian Cancellara, verdens beste temporytter. Det ble trådt til så det knaket i sammenføyningene. 30 - 35 - (dette begynner riktig å bli trivelig, Øystein Sunde) -40 - 45 (det finnes ikke grenser for hva denna gutten tør, samme artist) - og 50 km/t !! 120 kilo sykkel m/rytter suste stødig bortover flatene i 50 km/t. Jiiihaaa. Langs veien stod folk og vrei hodene 180 grader som noen Caprino figurer mens de bare hørte suset av noe som for forbi.......Ehhh nå løper kanskje fortellergleden av med meg. Men alt er sant !

Hendelsen i avsnittet ovenfør førte forøvrig til at jeg akkurat rakk ferga til Kristiansund, og dermed endelig kunne nyte Møre-klassikeren svele. Skikkelig godsaker.

På kvelden tok jeg meg en rundtur i Kristiansund. Jeg bodde i byen fra jeg var 1 til 5 år gammel. Der tuslet jeg rundt og sa æ og mæ og dokker. Koselig å se igjen Fløia Terasse nr. 18. Telting på Atlanten sammen med 50 bobiler med gamle mennesker. Litt ensomt, hadde vært hyggelig å treffe noen likesinnede. Men vakker fuglesang var der jeg lå og spiste chips og smågott og leste "Dragen" av Tom Kristiansen (?)


Kristiansund i junisol

Dag 18: Aursjødal - Kjørsvik - 75 km

Som nevnt i gårsdagens innlegg hadde vi en lang tur innover Beistadfjorden, og vi var veldig glade når Veslestova lå der og var ledig. Jeg ringte nummeret som var oppgitt, og samtalen gikk omtrent som dette:

Eirik: Hei, det er Eirik her, vi er fire slitne syklister som gjerne skulle låne hytta i natt

Damen: Halloooooo........? (uttalt på en veldig sein måte)

Eirik: Ja, altså, er hytta ledig, vi skulle gjerne lånt den ?

Damen: Jaaveeel......?

Eirik: Kan vi låne hytta ?

Damen: Næææ, det e best du snakk me han sjølen.

Så fikk jeg sjølen på tråden, og den samme innledningen gjentok seg, og så:

Sjølen: Ja, e døkk syklista, da ?

Eirik: Ja det stemmer det, og nå er vi som sagt slitne og kalde og skulle gjerne hatt et sted og sove

Sjølen: Hmmmmm, he døkk soveposa da ?

Eirik: Ja vi har med alt vi trenger vi, nå mangler vi bare tak over hodet.

Sjølen: Ja, e døkk norsk da ?

Eirik: Å jada, norske som bare det (Thomas, du tier stille), og snille gutter (arrrghhh, virker det som jeg prater fransk eller ?)

Sjølen: Njaaaa, det sku vel bli ei rå med det.

Eirik (inni seg): Åhh, endelig, her må man jammen være tålmodig !

Så kom Sjølen og Damen ned med bil, håndhilste på alle, ordnet opp, fyrte til om med i ovnen, så det ble en riktig fin kveld og en god natts søvn.

I dag vinket jeg farvel til mine turkamerater for å fortsette alene mot Brekstad ytterst på Fosen halvøya, for så å ta båt over til Kjørsvik (v/Tjeldbergodden) i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Jeg merker at kroppen er litt sliten nå, og at det krever litt mer egenmotivering for å komme igang. Delvis skyldes nok dette været som har vært kaldt og vått noen dager nå. Det tar på å være kald og våt mange dager på rad. Samtidig har jeg vært forberedt på dette, så det går greit. Jeg fikk et par tunge stigninger i dag, men ville ta 70 km strekket til Brekstad mest mulig i ett. Bortsett fra at jeg søkte nødhavn i noen leskjul underveis pga. regn/hagl kom jeg greit frem kl. 14.00, og nå sitter jeg på biblioteket på Brekstad og venter på båten som går kl. 17.35.

Kommer det en regnbyge gjelder

det å hive seg inn i nærmeste sjul.

Begge deler er det mye av i Trøndelag...

Det var ganske øde på dagens strekk, mye gamle hus som var fraflyttet og sto for nedfall. Jeg tenkte på hvor vanvittig mye plass det er i Norge ift. folk som bor her, men at de fleste av oss ikke merker det i det daglige fordi vi stort sett tilbringer tiden i div. husklynger og byer. Mens jeg syklet der og tenkte på dette, kom et utrykningsteam fra firmaet Polygon rasene forbi. På bilene stod det "grafittifjerning" ! Surrealistisk. Snakker vi ikke da et byfenomen ?

Vel, som sagt så passerer bilene tettere og fortere enn før. Etter en trailerpassering i dag tenkte jeg litt oppgitt: Her har jeg syklet i 18 dager for å nyte akkurat denne svingen i fred og ro, en halv meter fra den hvite stripa, no stress. Hvorfor kan ikke da sjåføren som bare har hatt rompa si på plysj-trekket i 20 min slappe av litt og vente med å passere til det er mer oversiktlig ? Men, men, jeg seiler under hvitt flagg på denne turen og bare registrerer, hisser meg ikke opp. Dessuten er det bare noen uker til jeg selv er bilist....

Dette orgesteret kjenner

jeg ikke. Blir litt lenge

å vnte til 11. juli...

Jeg har også fått god tid til å studere naturen, og særlig overgangen mellom landsdelene er spennende. Jeg ga vel uttrykk for at overgangen til Trøndelag og Namdal var en slags ned(na)tur. Så sitter jeg der på ferga og tenker over dette, og så står det sannelig et Olav Duun sitat på veggen som berører dette:

"Det var ikkje anna rart ved naturen der heime i ytre Namdal enn at han var min".

Jeg har da lest min Duun, kjempet meg gjennom seks bind av Juvikfolket, norsk tungsinn over ca. 1000 sider. Samtidig blir veldig mye sagt med veldig få virkemidler (less is more - prinsippet). Lenger nord liker de imidlertid å dra mer på. I en bok som Thomas hadde fått stod det et sitat av Pål Espolin Johnsen:

"Sørpå må du tusen meter opp for å finne fjellet. I Lofoten står tindene til knes i havet. Det er som å seile gjennom Jotunheimen"

Ganske flott ? Men kanskje er den slags romantisering noe vi kan tillate oss når all infrastruktur er på plass, helsetjenesten på stell osv ? En viss Byfogd Gustav Peder Blom skrev i 1827:

"Lofoten er så blottet for Naturskjønnhet som vel mulig. De steile høie Klipper gaae Lige ned i Havet, og lade kun sjelden Plads for et eenligt Hus"

Og når jeg først er i det litterære hjørnet. Jeg har gitt opp Sara Stridsberg og "Drømmefakultetet", den ligger i en søppelkasse langs veien. Håper den lå under min forstand, men mistenker at den lå langt over, Nordisk Råds pris som den har fått og greier.

Første gang på PC etter Bodø dette her. Kanskje like greit, for det kunne blitt veldig lange dagsrapporter ellers. Barnefingretastaturet på mobilen hjelper meg til å holde meg til saken, og tillater ikke disse lange digresjonene.

Kontorarbeid på

bibioteket

Jeg forlater Trøndelag

på dekk, men ikke

sykkeldekk.

Nå nærmer det seg avreise med båt, gleder meg til å hilse på Tore med familie, og ikke minst til å sykle gjennom det som kanskje er mitt favorittfylke, Møre og Romsdal. Særlig gleder jeg meg til å besøke Kristiansund og Molde, begge byer jeg har bodd i.

Jeg har nevnt trafikken tidligere, den krever mer oppmerksomhet enn lenger nord.

Time etter time. Stive lår, sår rumpe, våt,

kald på fingre og tær. Likevel ønsker jeg

meg ikke noe annet sted. Sjukt?

Dag 17: Bangsund - Aursjødal - 115 km

I dag har turen gått sørover fra Namsos, gjennom Namdalseid, nr 720 langs Beistadfjorden og Verrasundet til en liten plass som heter Aursjødal rett ved grensen til Møre og Romsdal. Dagen kan deles i 3. Part 1: Det blåser og regner. Eirik er sist ut av soveposen, sist ferdig med pakk & spis, sist klar for sykling. Det går tungt tungt, tjukk i halsen og vondt i hodet (eller omvendt ?), våt etter en halvtime, jobber med å tenke positivt. Terninkast to. Part 2: Grillpølse, Burn, cola, kaffe, banan, sjokolade og yoghurt på Namdalseid, juge litt med Bård Jørgen og ut på veien. Rolig tempo, medvind, Katie Melua hvisker meg mykt i øret, og jammen høres det ut som om hun blunker lurt til meg også, gamle mannen. Balansen er i orden, alt går lett. Hyggelig pause på coopen på Follafoss. Ikke skjønner jeg hva slags virkestoffer det var i den pølsa.

T.V.: Shell (!) på Namdalseid reddet meg fra å få hammer'n i dag!

T.H.:Sjur og Bård Jørgen Elden på Coopen på Namdalseid. Gamle kombinert konkurrenter.

T.V.: Fint å sykle langs Beitstadfjorden nord for Trondheim - men den var lnag!

T.H.: Så ble det sommer i år også!

Part 3: Begynner greit langs fjorden, men den er uendelig lang og øde. Skjer lite i hodet, sykling på autopilot, iskalde byger. Finner aldri camping, og gruer for å slå opp vått telt. Kunne endt ille, men rett før gongongen dukket veslestua opp, og den ble vår for 400 kr. Reddet i siste liten, så nå er alt bare stas. Og i morgen har Tore invitert på godt stell i Kjørsvik, rett innenfor Hitra. Bare 70 km i morgen blir for hviledag og regne. Joa, det er ikke så verst dette her allikevel!

Dag 16: Kjelleidet - Bangsund - 134 km

Ingen ekstraordinær opplevelser i dag. Det er ikke lenger slik natur at jeg er spent på hva som skjuler seg bak neste sving. I Lofoten var det Wow, AjAj rett som det var. Men det har vært trivelig sykling likevel. Det er mere kupert nå. Med tung sykkel arter det seg slik; full fart nedover (64 kmt som beste) og så er det bråstopp og sneglefart oppover. Da blir det ikke den flyten som det var lenger nord. Dagens distanse må jeg derfor si meg fornøyd med. Man lærer seg å sykle mest mulig økonomisk på en tur som dette. Vi har prøvd noen spurter for å rekke ferger. Det ender alltid med melkesyre i sånne mengder at det nesten renner ut av øra.

Sjur og hans tillhenger BOB (Beast Of Burden)

Ellers har det vært riktig trivelig i trafikken til nå. Men nå har det dukket opp biler med VE og VF skilter. Dem gutta der skal man passe seg for. De kjører fort, passerer tett, og slipper gjerne en tut om de får sjansen. Og så flirer de sikkert litt i snusleppebarten sin når de ser jeg skvetter. Men kommer en nordlending med XR kan man bare slappe av. På veien fra Kjelleidet passerte jeg fylkesgrensa til Nord Trøndelag, jeg syklet gjennom Kolvereid som visstnok skal være Norges minste by. Det tror jeg på, det tok ca 2 min. Vi fikk oss en bedre middag i Namsos, og telter nå 15 km sør før Namsos. Det har vært grått og kaldt i dag, men de værste regnbygene har vi unngått. I kveld er vi også 4 stk, kollega Knut kom etter, og det er en veldig fin gjeng og være sammen med. Men nå står 14 dager solo på vestlandet for tur, fra tirsdag regner jeg med. Det blir også fint. Det blafrer og drypper på teltduken nå (kl 00.15), men her inne er det så trivelig at dere vil ikke tro det. På tide med noen timer på øyet før en sliten kropp. To be continued...

Er jeg i sør Norge nå? Da er et nytt delmål

nådd!

Dag 15: Vega - Kjella i Bindal kommune - 96 km

Etter å ha parert morsomheter fra 5 nordnorske damer med kjeftementet i orden etter beste evne (i venteværelset på kaia på Vega), gikk vi på land på Horn. Men før det var ferga innom den nå verdensberømte øya Ylvingen. Om jeg blir den syklende statisten i episode xx i Himmelblå? Kan dessverre ikke røpe noe. Heller ikke kan jeg si hvem som vinner høstens utgave av 71 grader nord. Men jeg vet det også jeg! Og hva kan sies om dagens sykling ? Vel,det har sprutregnet store deler av dagen. Jeg var gjenomvåt etter en halv time. På tross av en sein start har vi likevel klart nesten 100 km, og det er jeg fornøyd med. Naturen begynner nok å bli litt kjedeligere også. De kommende dagene, til Namsos og ut Fosen ser jeg nok mer som transportstrekk, før det igjen begynner å skje ting på Møre. Men jeg er positivt innstilt, og lar meg gjerne overraske. Er ellers en litt snodig dialekt på nordlendingene som bor her ned mot trøndelag. Etter mitt syn da. På arbeidsdager som dette er ellers en ipod en god følgesvenn. Det har gått nye på P i dag. Prefab Sprout, el Prefabrikert Sprøyt som en kompis som ikke er fan kaller det. Videre Pixies og Prince. Jeg jakter alltid på en god sommerplate, noen tips? Jeg smugsynger på Lilly Allen om dagen, men det er kanskje for barnslig og ikke helt stuerent? Tenker de som kritiserte meg for Beatles vs Stones analysen får vann på mølla nå. Ellers er jeg spent på om det kommer noen nedtur snart. Jeg har vært lenge underveis, og det er vel ikke helt unormalt og få en down? Følg med i neste episode.

Rette veier, lavt skydekke, motvind og

regn sørover fra Brønnøysund