Dag 19: Kjørsvikbugen - Kristiansund - 80 km

På Litjfonna - Smøla i bakgrunnen

Aure, på vei til Kristiansund

Etter overfarten fra Brekstad til Kjørsvikbugen i Aure, Møre og Romsdal fylke, ble jeg møtt av kollega Tore på kaia. Han er på pappaperm på hjemstedet til samboeren Monica. Vanligvis er Tore en straight kar, så det var artig å se han i joggebukse og tresko.

Jeg ble godt tatt imot. Tore hadde tydeligvis fulgt med på bloggen og mitt matprat, for han og Monica hadde følgende sykkelmeny å tilby:

- Først noen lune smørbrød med hjemmelaget leverpostei, bacon og stekte vaktelegg (!). Kaldt britisk/indisk øl til

- Etter dusj:

-Breiflabb m/bacon og stappe av søtpoteter

- Stekte vaktel-fileter

- Så tok vi det hele ned med sjøkreps fra Hitra (også kalt Hitrkall)

- Vi fortsatte med indrefilet av hjort og ovnsbakte poteter

-og avsluttet det hele med en lun sjokoladedelice

All ære til "Real-turmat" sine tørrmatprodukter, men dette gikk selvfølgelig i store ringer utenpå.

Ellers fikk jeg vasket alle klær, tørket telt, brent bildene fra SD-kortet til CD for sikkerhets skyld, ladet all elektronikk, og dessuten; en skikkelig trivelig kveld.

Onsdag (dag 19) drøyde jeg litt med avreise, jeg fikk meg en tur på Litjfonna, flott utsikt over Hitra og Smøla i vest.

Uten at Tore vet om det sneik jeg meg til å låne hans hårspray "Big Sexy Hair". Jeg var ikke kjent med produktet, og mener at dette må ha lidd under slett markedsføring. Jeg vil tro at mange ville satt pris på både big og sexy. For min del førte det til at jeg hadde problem med å få på hjelmen. Om den slo ut på damenes radar vet jeg ikke, til det er befolkningstettheten i Kjørsvikbugen for liten.

Det var fint å sykle i vei gjennom Aure kommune, sola skinte, den smale veien svingte seg frem i landskapet mellom fjorder og åser. Før orienterte man seg her mot Trondheim som "byen", men nå som det er bygget broer og man kommer seg tørrskodd til Kristiansund (bare en ferge), er denne byen sentrum.

Jeg kom rundt en sving og ante fred og ingen fare, og plutselig var det en kø av biler, mennesker helikopter osv. ved en bro. Jeg tenkte at oj, her har det skjedd en ulykke. Men jeg trillet nærmere, og der stod Berit Aunli, masse rulleskiungdom, TV2 team osv. Det hele var innspillingen av en vignett til bruk for et tv-program.

På Tustna er det fine lange, sletter. Landemerket Stabben på en side, havet på den andre. Det slo meg, er det tid for rekordforsøk på flatmark ? Jeg kikket meg rundt. Vindforhold? God medvind. Lufttrykk i dekk? Optimalt. Kroppen? Ikke så verst. Og som ved en sjebnens ironi satte Kraftwerk igang med musikkstykket "Autobahn" med vroooom og andre fartsrelaterte lyder. Jo, lets go for it! Og med ett var den gamle Everesten blitt til syklenes svar på racerbilunderdogen Il Tempo Gigante, og rytteren var ingen ringere enn TeamSaxoBanks Fabian Cancellara, verdens beste temporytter. Det ble trådt til så det knaket i sammenføyningene. 30 - 35 - (dette begynner riktig å bli trivelig, Øystein Sunde) -40 - 45 (det finnes ikke grenser for hva denna gutten tør, samme artist) - og 50 km/t !! 120 kilo sykkel m/rytter suste stødig bortover flatene i 50 km/t. Jiiihaaa. Langs veien stod folk og vrei hodene 180 grader som noen Caprino figurer mens de bare hørte suset av noe som for forbi.......Ehhh nå løper kanskje fortellergleden av med meg. Men alt er sant !

Hendelsen i avsnittet ovenfør førte forøvrig til at jeg akkurat rakk ferga til Kristiansund, og dermed endelig kunne nyte Møre-klassikeren svele. Skikkelig godsaker.

På kvelden tok jeg meg en rundtur i Kristiansund. Jeg bodde i byen fra jeg var 1 til 5 år gammel. Der tuslet jeg rundt og sa æ og mæ og dokker. Koselig å se igjen Fløia Terasse nr. 18. Telting på Atlanten sammen med 50 bobiler med gamle mennesker. Litt ensomt, hadde vært hyggelig å treffe noen likesinnede. Men vakker fuglesang var der jeg lå og spiste chips og smågott og leste "Dragen" av Tom Kristiansen (?)


Kristiansund i junisol