Dag 18: Aursjødal - Kjørsvik - 75 km

Som nevnt i gårsdagens innlegg hadde vi en lang tur innover Beistadfjorden, og vi var veldig glade når Veslestova lå der og var ledig. Jeg ringte nummeret som var oppgitt, og samtalen gikk omtrent som dette:

Eirik: Hei, det er Eirik her, vi er fire slitne syklister som gjerne skulle låne hytta i natt

Damen: Halloooooo........? (uttalt på en veldig sein måte)

Eirik: Ja, altså, er hytta ledig, vi skulle gjerne lånt den ?

Damen: Jaaveeel......?

Eirik: Kan vi låne hytta ?

Damen: Næææ, det e best du snakk me han sjølen.

Så fikk jeg sjølen på tråden, og den samme innledningen gjentok seg, og så:

Sjølen: Ja, e døkk syklista, da ?

Eirik: Ja det stemmer det, og nå er vi som sagt slitne og kalde og skulle gjerne hatt et sted og sove

Sjølen: Hmmmmm, he døkk soveposa da ?

Eirik: Ja vi har med alt vi trenger vi, nå mangler vi bare tak over hodet.

Sjølen: Ja, e døkk norsk da ?

Eirik: Å jada, norske som bare det (Thomas, du tier stille), og snille gutter (arrrghhh, virker det som jeg prater fransk eller ?)

Sjølen: Njaaaa, det sku vel bli ei rå med det.

Eirik (inni seg): Åhh, endelig, her må man jammen være tålmodig !

Så kom Sjølen og Damen ned med bil, håndhilste på alle, ordnet opp, fyrte til om med i ovnen, så det ble en riktig fin kveld og en god natts søvn.

I dag vinket jeg farvel til mine turkamerater for å fortsette alene mot Brekstad ytterst på Fosen halvøya, for så å ta båt over til Kjørsvik (v/Tjeldbergodden) i Aure kommune, Møre og Romsdal fylke. Jeg merker at kroppen er litt sliten nå, og at det krever litt mer egenmotivering for å komme igang. Delvis skyldes nok dette været som har vært kaldt og vått noen dager nå. Det tar på å være kald og våt mange dager på rad. Samtidig har jeg vært forberedt på dette, så det går greit. Jeg fikk et par tunge stigninger i dag, men ville ta 70 km strekket til Brekstad mest mulig i ett. Bortsett fra at jeg søkte nødhavn i noen leskjul underveis pga. regn/hagl kom jeg greit frem kl. 14.00, og nå sitter jeg på biblioteket på Brekstad og venter på båten som går kl. 17.35.

Kommer det en regnbyge gjelder

det å hive seg inn i nærmeste sjul.

Begge deler er det mye av i Trøndelag...

Det var ganske øde på dagens strekk, mye gamle hus som var fraflyttet og sto for nedfall. Jeg tenkte på hvor vanvittig mye plass det er i Norge ift. folk som bor her, men at de fleste av oss ikke merker det i det daglige fordi vi stort sett tilbringer tiden i div. husklynger og byer. Mens jeg syklet der og tenkte på dette, kom et utrykningsteam fra firmaet Polygon rasene forbi. På bilene stod det "grafittifjerning" ! Surrealistisk. Snakker vi ikke da et byfenomen ?

Vel, som sagt så passerer bilene tettere og fortere enn før. Etter en trailerpassering i dag tenkte jeg litt oppgitt: Her har jeg syklet i 18 dager for å nyte akkurat denne svingen i fred og ro, en halv meter fra den hvite stripa, no stress. Hvorfor kan ikke da sjåføren som bare har hatt rompa si på plysj-trekket i 20 min slappe av litt og vente med å passere til det er mer oversiktlig ? Men, men, jeg seiler under hvitt flagg på denne turen og bare registrerer, hisser meg ikke opp. Dessuten er det bare noen uker til jeg selv er bilist....

Dette orgesteret kjenner

jeg ikke. Blir litt lenge

å vnte til 11. juli...

Jeg har også fått god tid til å studere naturen, og særlig overgangen mellom landsdelene er spennende. Jeg ga vel uttrykk for at overgangen til Trøndelag og Namdal var en slags ned(na)tur. Så sitter jeg der på ferga og tenker over dette, og så står det sannelig et Olav Duun sitat på veggen som berører dette:

"Det var ikkje anna rart ved naturen der heime i ytre Namdal enn at han var min".

Jeg har da lest min Duun, kjempet meg gjennom seks bind av Juvikfolket, norsk tungsinn over ca. 1000 sider. Samtidig blir veldig mye sagt med veldig få virkemidler (less is more - prinsippet). Lenger nord liker de imidlertid å dra mer på. I en bok som Thomas hadde fått stod det et sitat av Pål Espolin Johnsen:

"Sørpå må du tusen meter opp for å finne fjellet. I Lofoten står tindene til knes i havet. Det er som å seile gjennom Jotunheimen"

Ganske flott ? Men kanskje er den slags romantisering noe vi kan tillate oss når all infrastruktur er på plass, helsetjenesten på stell osv ? En viss Byfogd Gustav Peder Blom skrev i 1827:

"Lofoten er så blottet for Naturskjønnhet som vel mulig. De steile høie Klipper gaae Lige ned i Havet, og lade kun sjelden Plads for et eenligt Hus"

Og når jeg først er i det litterære hjørnet. Jeg har gitt opp Sara Stridsberg og "Drømmefakultetet", den ligger i en søppelkasse langs veien. Håper den lå under min forstand, men mistenker at den lå langt over, Nordisk Råds pris som den har fått og greier.

Første gang på PC etter Bodø dette her. Kanskje like greit, for det kunne blitt veldig lange dagsrapporter ellers. Barnefingretastaturet på mobilen hjelper meg til å holde meg til saken, og tillater ikke disse lange digresjonene.

Kontorarbeid på

bibioteket

Jeg forlater Trøndelag

på dekk, men ikke

sykkeldekk.

Nå nærmer det seg avreise med båt, gleder meg til å hilse på Tore med familie, og ikke minst til å sykle gjennom det som kanskje er mitt favorittfylke, Møre og Romsdal. Særlig gleder jeg meg til å besøke Kristiansund og Molde, begge byer jeg har bodd i.

Jeg har nevnt trafikken tidligere, den krever mer oppmerksomhet enn lenger nord.

Time etter time. Stive lår, sår rumpe, våt,

kald på fingre og tær. Likevel ønsker jeg

meg ikke noe annet sted. Sjukt?