Halve moroa med planleggingen har vært at jeg selvfølgelig har vært "helt nødt" til å kjøpe inn diverse turutstyr (som jeg naturligvis har i andre varianter fra før). Stikkordet er "lett". Det er tross alt bare noen muskelgrupper i beina som skal sørge for at alt utstyret fraktes sørover. Jeg nevner noen anskaffelser; et lett 1-2manns telt, behagelig (og lett) liggeunderlag, varm (men lett) sovepose, effektiv gassprimus (med lav vekt) osv. Mitt inntrykk etter det siste halvåret er at jo mindre turutstyret veier, jo dyrere blir det. Hva er galt med kilopris og salg i løsvekt ? Det er da helt vanlig for godteri ellers ?Jeg er ellers utstyrt med genet som de fleste menn er utstyrt med - nemlig det som gjør oss fullstendig oppslukt av masse meningsløse detaljer og utsetter oss for endeløse grublinger i forbindelse med kjøp av - f.eks. turutstyr. For min del er det slik at jo mer tid jeg bruker på å lese tester og sette meg inn i en produktgruppe, jo større er sjansen for at jeg etter en viss tid og på et visst kunnskapsnivå nærmest får beslutningsvegring. Ta f.eks. primuskjøpet; 2 ganger stod jeg i butikken med primus i hånda, fast bestemt på handel - men begge gangene satte jeg dem tilbake, motet sviktet. Kanskje finnes det en bedre/riktigere/lettere/mer "value for money" type som jeg har oversett ? Hjem og lese flere tester, snakke med andre osv.
Heldigvis begrenser fremkomstmiddelet hvor mye det er mulig å ta med seg, så i praksis er det klær og utstyr for overnatting som gjelder. Jeg kommer sikkert til å kommentere underveis hva slags utstyr som ikke holder, så følg med.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar