Dag 8: Bleik - Sortland - 105 km

Nydelig sykling langs vestsida av Andenes i dag. Lange rette strekk med god medvind. Gårsdagen satt litt i kroppen, så jeg hadde ingen store ambisjoner mht distanse. Men Stave, Nordmela, Nøss osv føyk forbi, så jeg så meg ut Sortland. Der fikk jeg forøvrig dagens eneste klatring; over broa til sentrum. Nå ser jeg Lofotveggen i sør ! Noen mil til Melbu, ferge, og så er jeg der. Stas. Og jada far, jeg får i meg nok næring. Spist middager to ganger i dag. Og jada mor; jeg er forsiktig. Har ikke opplevd en eneste ubehagelig hendelse i trafikken. Har noen pussigheter og fortelle, men det får jeg ta når jeg kommer over en pc. Nå er det klarvær og sol, fin belønning for de første dagene.


Bleik på Andøya



Sola i ansiktet, vinden i ryggen -
strake veien sydover!



Noen lever hele livet i fortiden...


Jo altså, når jeg hadde syklet noen mil fra Bleik var det på tide med en pause. Det var kraftig medvind, og ikke helt enkelt å finne et lunt sted. Tilslutt var det en klippe jeg kunne trille inn i le av, med en fin liten gressvoll, ly for primusen osv. Jeg spredde mine våte klær utover og satt meg til for å nyte roen, og kanskje ta en blund. Og hva skjer, jo etter 5 minutter hører jeg noe kakling som tiltar i styrke. Og rundt svingen kommer tre damer, hvorav den eldste setter seg ned 5 meter fra meg. Jeg tenker på tradisjonelt østlandsvis; herregud, her har de hele Andøya å ta av, så må de på død og liv slå seg til oppå meg (Andøy kommune: areal 659,3 km2, innbyggertall 6405). Men jeg sier ingenting.

Gamlemor: Jasså, så dokk vesst om geitegrotteholekjærkja da ?
Eirik: At det var sa De ?
Gamlemor: Æ sa, så dokk vesst om geitegrotteholekjærkja ?
Eirik: Ehh, jeg så meg igrunn bare etter en knaus som ga litt ly for vinden
Gamlemor: Næhh, hø hø, hæ hæ, hørt dokk jenta ?

Og så fikk jeg en historien om dette spesielle stedet hvor geitene gjemte seg i en grotte, og som også var en viden kjent utendørskirke der folk til og med giftet seg. Vi var naturligvis også innom barnebarnet som var på turnstevne på Andenes og en hofte som ikke fungerte helt etter formålet. Men ingen kan si at det også var endel spennende informasjon for en turist.

Bare for å presisere, jeg gjør ikke narr. Hvis det er noen som fortjener å bli gjort narr av er det like mye meg selv og ryggmargsrefleksen "trø meg ikkje for nære". For jeg beundrer på mange måter folk som er seg selv fullt ut, og ikke gjør seg for mye til alt etter hvem de er sammen med. F.eks. likte jeg gamlemor mye bedre enn hun som serverte meg vafler med rømme på kafeen senere på dagen. Hun freste til sine ansatte, men var smørblid til meg. Det hadde vært mer realt om hun var litt muggen overfor meg også, nå virket hun bare falsk. Det er ellers så mye snakk om kvalifikasjoner, spisskompetanse og andre ting man må skaffe seg for tiden. Selv har jeg mer lyst til å omskolere meg til en trivelig, sosial og blid nordlending som ler mye. Skal sjekke hva de har på friundervisningen når jeg kommer hjem.

Det blir jo veldig mye storslagen natur på en reise som dette. Jeg grunnet litt på det underveis. Hva har gjort mest inntrykk så langt ? Flott natur kan være litt som frokostbuffeten på hotell. Veldig stas noen dager, men etterhvert tar du den for gitt og kan til og med bli litt matlei. Det har ikke skjedd meg enda. Likevel er det nok først og fremst møtet med andre mennesker som er spennende og som virkelig setter igang refleksjoner. Og, ingen refleksjoner, ingen utvikling.

Som dere sikkert har skjønt er jeg opptatt av musikk, og nå har jeg tid til å høre litt også. På steppene over Andøya gikk det i Nanci Griffith og "across the great divide" fra albumet "Other Voices, Other Rooms". Kvalitetshestepop. Ellers kjørte jeg senere på dagen Beatles vs. Rolling Stones testen. Selv om dette er musikk jeg sjelden hører på nå, måtte jeg sjekke om Beatles (fortsatt) er best. Jeg valgte meg ut "Revolver" og "Exile on main street", albumer som står som påler i musikkhistorien. Cruiset sørover langs Risøyfjorden i 25 km/t og lyttet gjennom begge i sin helhet. Og konklusjonen ? Joda, Stones har energien og fete riff. Bra. Men blir det ikke litt likt etter noen låter, er det samme formelen om og om igjen ? Og hva med instrumenteringen ? Stort sett standard, men jammen drister de seg til med et munnspill, du verden ! Beatles derimot er ikke energi, men musikk. Varierte arrangementer, musikalitet og vilje/evne til å eksprimentere med uttrykket (bortsett fra "Yellow Submarin", den er for teit). Jo, jeg fikk bekreftet at jeg ikke valgte feil side da jeg var ung.

Ellers vaar det flott camping på Sortland. Sønnen til innehaveren kunne fortelle at Opplysningen 1881 var lagt ned og 50 mennesker mistet jobben, og at det ikke gikk så bra for Nortura heller. Dessuten måtte vi få gjort noe med narkotikaproblemet nede i Oslo. Den er grei.